Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

stadig oftere malt, som det også skjedde med annen innredning. Tidlige himlinger var mestav kontinuerlige bord oppå bjelkene, og det må ha vært alminnelig å dekorere feltene. 1600-talls limfargedekor med ranker i gråtoner er påvist i storstuen i Dronningens gate 11. Fra enlitt senere tid var de praktfullt dekorerte himlingsbordene som ble funnet sekundært brukt iRådhusgaten 14, med allegoriske figurer i medaljonger, omgitt av rankedekor – stilmessigbeslektet med tidens stukkhimlinger (Roede 1989:74). 221 Den slags malt dekor harformodentlig vært mye mer vanlig enn de sparsomme restene vitner om. Stubbehimlingermellom bjelkene, eller innlagte rammeverk med fyllinger, kjennes fra 1700-tallet. Da ble detogså mer vanlig å underkle bjelkelagene med slette bord, eventuelt supplert med malt strie.Kildene er tause også om gulvenes beskaffenhet, og utsatt som de var for slitasje, erdet få gamle i behold. I vanlige boliger var det enkle bordgulv. De eldste som nå finnes, erav 2-3 tommer tykke planker sammenholdt med jerndybler. Bordgulv ble også lagt med løsfjær og senere med not og fjær. Bord med varierende bredder og forskjell mellom rot og toppvar det vanlige i enkle hus og langt tilbake i tid, og da måtte bordene ”flakeskjøtes” i størreseksjoner på en og samme bjelke. Utover i 1700-årene ble jevnbrede bord, helst uten skjøter,et ideal. Gulvene var for det meste hvitskurte, men fra 1700-årene kjennes også eksempler påmaling, ofte i ruter eller andre mønstre som skulle illudere steinheller eller fliser. 222Imitasjonene hadde sine forbilder i de kostbare gulvene i noen av de størstemurhusene. Fra 1600-årene er det funnet rester av ”astrag”, glaserte eller uglaserte teglfliser iforskjellige farger, bl.a. i Rådhusgaten 7. I samme hus er det også funnet digre heller avkalkstein, og i Dronningens gate 15 av marmor. Noe slikt forekom neppe i småkårshus, mendet kan ha vært enklere gulvbelegg av stein eller tegl i kjøkkener og bryggerhus.SnekkerarbeiderSkjøter og skifter nevner ofte, etter at ovnene er oppregnet, også ”ald anden Muur- ogNagelfast Indredning”, men sjelden hva den omfatter. Under denne formuleringen inngikkselvsagt alle kledninger i rommene, sammen med dører, vinduer og listverk. I tillegg var detsærlig i 1600-årene en betydelig mengde annet veggfast inventar. Av og til nevnes noen avdisse tingene. Ved en auksjon i 1694 hører vi således om ”et sengested” som må ha værtveggfast. 223 Hos Baltzer Kræmmer i Lille Voldportstræde var det auksjon i 1696, og som fastinventar inngikk bl.a. ”5 udi staaende Jern Kachelofner, Kielderschab med mange Rom udi,Kiøchenschab (og) Een indmuret Kiedel”. 224 I 1722 ble det utstedt skjøte til RasmusPedersen for et hus i Vaterland med ”en Jern Kackelofn og i Stuen et Kielderskab, 1Sengested, 1 Kistebenck med 2 Rum og et nøyel Schab, Noch i Kiøckenet 1 Schab og 1 Slaugbench”. 225De få tilfellene hvor kildene nevner slike detaljer, vitner om at veggfast innredning varregelen i 1600-årene, inntil egentlige møbler gradvis ble vanligere på 1700-tallet (Mohrmann1985:514). Når de fleste slike referanser omkring 1700 gjelder småhus, er årsaken antageligat ledende borgere i de store bygårdene var tidligere ute med moderniseringen. Møblenesinntog viser seg tydeligere i innbofortegnelsene som gjennomgås i neste kapitel.221 Dekoren hadde mye til felles med den malte himlingen i Adelgade 77 i København, avbildet av Gamrath(1980:229). Stukkhimlinger i Christiania organisert på samme måte fantes bl.a. i Dronningens gate 15.222 Morten Leuchs spisestue på Bogstad hadde i 1765 ”malet Gulv i sorte og hvide afdeelinger”. (S. 315).Et kjent maleri av Karen Toller (Sprauten 1992: 386) viser henne i lenestol på et sjakkbrettmønstret gulv. Manhar antatt at det kan være malt i Oslo Ladegård, som hun innredet etter en brann i 1721, og midtgangen ble i1960-årene restaurert med slik gulvmaling. Et gulv med illusjon av steinmønster er også funnet i Collett-gården,Kirkegaten 15, nå på Norsk Folkemuseum.223 RA. Christiania auksjonsprotokoll I 1, fol. 61. Madame Tollers leiegård, ukjent adresse.224 RA. Christiania auksjonsprotokoll I 1, fol. 200.225 SAiO. Christiania pantebok nr. 4, fol. 113 b.317