Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Endringen som Myhrvold gjorde, markerte ham som en ny type gårdeier, representativ for etbysamfunn som var radikalt forandret siden forrige eierskifte. Forgjengeren Caspary tilhørtesiste generasjon av byborgere som selv bodde i sin bygård og ofte drev sin næring sammested, og bare i liten utstrekning leide ut til andre næringsdrivende. I siste halvdel av 1800-årene sprengte byen sine gamle grenser, og normene for byggehøyder økte fra en og to til fireog fem etasjer. Den historiske bykjernen ble et pressområde med sterkt stigende tomtepriserog derav følgende behov for bedre forrentning. Boliger ga ikke lenger den nødvendigeinntjening, enten de ble bebodd av eierne selv eller ble leid ut til andre. Kravet om enintensivert utnyttelse skulle sette et mer kommersielt preg på bebyggelsen.For denne eiendommen kulminerte utviklingen med oppførelsen av Centralbankensnybygg og flyttingen til Bygdøy. Men da hadde den allerede lenge huset et mylder avskiftende virksomheter og beboere. Både i hovedhuset og bakbygningen var det utleieboligeri overetasjen helt til det siste, og noen leieboere kombinerte stadig bolig og næring.Nedenunder var det bare næringsvirksomhet. De siste ti årene var det skoforretning istorstuen og melkebutikk i sideværelset, mens det ble drevet smie og mekanisk verksted ibakgården. Men det er en nesten påfallende tilfeldighet at H.M.Hansens bokbinderi holdt til i2. etasje i hovedbygningen så sent som i 1914, og dermed tok opp igjen en ærverdig tradisjonFig. 3.25Til venstre fotografi av Tollbodgaten 14 før flytting. NF. Til høyre bygningen i Gamlebyen på NorskFolkemuseum. Ved gjenreisningen forsøkte museet å oppfylle mange ønsker på en gang, med mangeanakronismer til følge. Stuen ble møblert etter auksjonskatalogen fra 1756, men med møbler som skrev seg fraen langt tidligere tid, fordi man gjerne ville presentere boskikken tilbake til perioden da bokbinder Bruunetablerte seg i huset. Eksteriøret gir heller ikke noe synkront bilde med vinduer av en type fra slutten av 1700-tallet sammen med et fargeskjema som tilhører tiårene rundt 1700. Foto LR.135