Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

etter brannen skjedde i en periode da murtvangen ble lemfeldig håndhevet, slik at dette strøketogså opp mot nyere tid var det som hadde flest tømmerhus. Ett av disse finnes blantutvalgsgårdene: Akersgaten 17.Vi registrerer altså en vaklende holdning hos kongen og myndighetene, og toleranseoverfor omgåelser av murtvangbestemmelsene. Og omgåelsene var mange og gråsonenestore, siden det ikke var presisert hvor formuende man måtte være for å forpliktes av reglene.Holdningene hos alle parter ser ut til å ha vært at det var fasadene som virkelig telte, mens detikke var så farlig hva som skjedde bakenfor. Når det gjelder bakgårdsbebyggelsen, kan det seut til at den i meget stor utstrekning ble oppført i lafteteknikk. Det vites ikke i hvilkenutstrekning kongens ordre om å rive de laftede bakgårdsbygningene ble fulgt – sannsynligvisikke helhjertet. Men om uthus med tømmervegger ikke nødvendigvis ble revet som ulovlige,forsvant nok de fleste etterhånden av andre årsaker. Omløpshastigheten for uthus må ha værtstor, dels fordi de var dårlig bygget og forfalt raskt, dels fordi man stadig måtte endre ogfornye uthus som skulle tilpasses skiftende formål tilknyttet eiernes næringsvirksomhet. 5Etter at murtvangen omsider ble endelig bekreftet i 1708, kom nye bakgårdsbygninger til å blireist i utmurt bindingsverk. I branntakstene fra første del av 1800-tallet er det relativt fålaftede uthus tilbake i de sentrale bydelene; men noen flere i de øvre kvartalene mot vest og iutvidelseskvartalene mot Bjørvika. Enkelte av dem overlevde helt inn i moderne tid, slik somstallbygningen til stiftsskriver Johan Gaarman 6 i Rådhusgaten 7 og sidefløyen i Rådhusgaten14. Av denne gårdens vestre sidefløy står stadig en liten rest av lafteveggen tilbake,inkorporert i Norges Banks omsluttende nybygg. (Fig. 4.64).Fig. 4.2Hjørnet av Kirkegaten (til høyre) og Prinsens gate (til venstre, nedover mot havnen) i 1895. Utsnitt av HenrikHelliesens akvarell, Oslo Bymuseum. På hjørnet murgården Kirkegaten 22, flankert av to tømmerhus. Det varet betydelig innslag av laftehus i denne delen av byen som aldri hadde vært rammet av brann.Den neste monarken, Frederik III, lempet igjen på restriksjonene i 1657 i forbindelse medutdelingen av nye byggetomter i utvidelseskvartalene mot Bjørvika, utenfor Dronningensgate. De som ”ikke formaar at bygge af idel Mur” fikk lov til å bygge ”god Kjøbstedsbygningaf Træ, dog at de med Tegl skal lade dennem tække”. 7 Ett hus i denne kategorien er med blantutvalgsgårdene, Fred. Olsens gate 13. Først fra 1708, etter en ødeleggende brann nettopp idisse kvartalene, ble murtvangen endelig konsekvent håndhevet, se s. 84.5 Utvalgsgården Rådhusgaten 12 fikk eksempelvis ny bakbygning av bindingsverk til erstatning for et 1600-tallslaftet uthus i 1802, men dette ble igjen revet i 1810 og erstattet med et større uthus. Se kap. 3.2.4.6 Stallbygningen står nå i Gamlebyen på Norsk Folkemuseum og er kjent som ”Hans Nielsen Hauges fengsel”fordi den tjente som arrestlokale mens gården var byens rådhus.7 NRR XII (1891:105)199