Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

største fordelen ved denne kilden er at den oppgir alle personer og deres relative stilling innenhver husstand (hovedpersonen med eventuell ektefelle, hjemmeværende barn, slektninger ogøvrige husstandsmedlemmer, og piger og drenger) og bestanden av husdyr (hester, kyr, sauer,svin og gjess). (Se kap. 4.3.1).Det er nedlagt mye arbeid i å analysere og sammenligne skattelistene med sikte på årekonstruere et tomtekart med eiere før brannen i 1686. Ikke minst ville det ha vært av verdi åfå utredet eiendomsforholdene i de kvartalene på Kontraskjæret som etterpå ble utlagt tilesplanade for festningen. Men operasjonen har vært for komplisert og variablene for mangetil at oppgaven lot seg løse. En utfordring til andre forskere. 39Byskattmanntall 1688-1750Jeg har gjennomgått også en serie manntall for byskatten fra perioden etter bybrannen.Følgende år er representert: 1688, 1695, 1697, 1701, 1713, ca. 1720, 1742 og 1750. 40Formålet har stadig vært å få orden på eiendomsforhold og eierrekker, særlig i utkantstrøkeneder byens småborgere bodde. Ved å følge verdiansettelsene over tid vil man dessuten blioppmerksom på diskontinuiteter som kan gi mistanker om store endringer i bebyggelsen,mens stabile eiendomsverdier ventelig indikerer stabilitet.For denne oppgaven var det til stor hjelp at manntallene fra 1742 og 1750 følgermatrikkelen fra 1736, slik at hver skattyter er entydig lokalisert. De tidligere manntallene erstadig bare navnelister, ordnet som før medsols eller motsols rundt kvartalene, men uten atinndelingen ble markert. Metoden som ble forsøkt ved gjennomgåelsen, besto i å arbeidesuksessivt bakover fra 1742 for på den måten å lokalisere personer uten adresse i de tidligeretakstene. Igjen lot dette seg gjøre for de sentrale kvartalene i ”gode” strøk, mens utkantenefor en stor del er forblitt uløste puslespill forut for 1742. Én grunn er at eierstrukturen varmest stabil blant de velstående i strøk som allerede var godt kartlagt, mens småkårsfolk iutkantene var på stadig flyttefot, eller bodde til leie, slik at fastpunktene mangler. Den andregrunnen er diskontinuiteten etter brannkatastrofene, spesielt i 1686 og 1708. Gjennomlangvarige gjenreisningsperioder ble brannstrøkene liggende med glissen bebyggelse, noesom også generelt gjaldt for byutvidelsesområdet mot Bjørvika forut for brannen i 1708.Lakuner og systembrudd i listene vanskeliggjør sammenstilling.”Formue, Kop, Hæste og Carosse Skatter” 1743 41Denne ekstraskatten ble innkrevet etter et manntall hvor hovedpersoner i husstandene bleoppført sammen med sine tjenestefolk. Øvrige familiemedlemmer ble ikke angitt. Iforbindelse med ligningen ble borgerne avkrevet selvangivelser over formuesforhold, og dissefinnes som bilag til protokollen. Siden dette ikke var en skatt på gård og grunn, brukte manikke de nylig innførte matrikkelnumrene, men fulgte nesten samme rekkefølge. Det har gjortdet vanskelig å identifisere utvalgsgårdene. Men en særlig fordel er at kilden tydelig plassererhusstandene i hver enkelt bygård. Gården har et løpenummer, og hver husstand angis vedlitra a, b, c osv. Tekstene følger formelen: ”Udi samme Huus logerer ….”. Kilden sier mestom økonomiske forhold, men antallet av tjenere og tilstedeværelsen av hester og vognerforteller om levekårene hos de mest velstående. Rubrikken ”Commissionens Annotationer”inneholder meget åpenhjertige vurderinger av den enkeltes skatteevne.39 Ingen har ennå forsøkt (eller klart) å gjøre det samme for Christiania som Henry Berg gjorde for Trondheimmed boken Trondheim før Cicignon, 1951.40 Alle fra Statsarkivet i Oslo, Magistratsarkivene, Christiania.41 RA. Rentekammeret. Byregnskaper, Christiania, pakke 11, Kontribusjonsregnskaper 1743.34