Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

nabo. Christen Jørgensen kan ha vært den som reiste nye bygninger på tomten etter brannen i1686.I 1713 oppgir skattemanntallet en ny eier, Friderich Barberer. Han var fortsatt eieromkring 1720, da under navnet Friderich Emanuelsen. Enken solgte gården i 1729 tilHerman Jørgensen Wissing, som sto oppført som eier ennå i 1750. 198 Ved førstebranntaksering i 1766 tilhørte den Niels Tobiesen, deretter i 1769 Christian Nagel. Så fulgte i1777 Niels Møller og fra 1787 Visiteur Schou. 199 Etter disse raske eierskiftene overtok i 1791hjulmaker Anders Ecklund, hvis bror og yrkesbror Ole Ecklund overtok ved skifte i 1811. I1821 ble gården kjøpt av enda en hjulmaker, A. Boudin (eller Bodin), 200 og i 1830 varskreddermester Omberg blitt eier.Eierne gjennom perioden før 1830 synes å ha hørt til en lavere sosial klasse med litenskatteevne. Bebyggelsen tilsvarte det sosiale nivået – den besto av et beskjedent forhus i bareén etasje, ett av byens minste, og en sidefløy som delvis hadde tømmervegger. På denne lilleeiendommen bodde det i 1801 21 mennesker fordelt på tre husstander, en folketetthet sombekrefter at det var beboere i små kår. Folketellingen dette året oppga ”Juulmagermæster”Andreas Ekeland 201 som hovedperson, 36 år gammel og ugift. I samme husstand bodde fireugifte hjulmakersvenner i 20-årene og to yngre hjulmakerdrenger, antagelig brødre. Etternavnene å dømme kan både mesteren og minst tre av svennene ha vært innvandrere fraSverige. Dette mannsdominerte bo- og arbeidsfellesskapet holdt seg med to tjenestepiker. Isamme gård bodde også parykkmakermester Chresten Borch, 30, med jevnaldrende kone AneMaria og deres barn på 12 og 2. De var uten tjenerskap – en indikasjon på dårlig økonomi,noe som kan ha bakgrunn i uheldig yrkesvalg. Det var neppe noe godt marked for parykkeromkring år 1800. Enda en husstand bodde på samme adresse: Rustmester ved arsenalet JensChristian Øborg og hans annen hustru, med fire barn og tjenestepike.ForhusetI alle branntakstene fra 1766 til 1797 var huset åpenbart det samme – et enetasjes hus avbindingsverk, med bare to værelser, to ovner og fire vinduer. Under lå en bjelkekjeller.Begge værelser var allerede i 1777 ”betrukne og malede”, altså etter tidens målestokk avganske høy standard. Taksten var fra tiår til tiår den samme. 202 Selv om det ikke kan fastslåssom sikkert, er det grunn til å tro at dette huset var det første som ble reist etter brannen i1686, i hvert fall før 1695, av Christen Jørgensen.Fra og med taksten i 1807 oppgis også mål på huset. Det var av bindingsverk i énetasje, 20 alen langt (som tomten) og 10 alen bredt. Bindingsverkets beskaffenhet er det iettertid ingen opplysninger om. Det var allerede i 1807 ”bandstaget” mot gaten, altså rappetpå en armering av kløvede hasselkjepper. Planen var svært enkel – to værelser med én ovn ihvert. Kjøkkenet som betjente forhuset, lå i den tilstøtende sidefløyen. Forhusets fire vinduerkan alle ha sittet på gatesiden, hvis det ikke også var en gatedør der, som i tilfelle ville haforvist ett av dem til baksiden. Under huset lå fortsatt en bjelkekjeller. I tillegg til de toværelsene opptok innkjørselen en seksjon ytterst mot syd. Ut fra beskrivelsene er detsannsynlig at taket også strakte seg forbi porten, og at huset var avsluttet med en endevegg198 SAiO. Magistratsarkivene. Skattemanntall 1701, 1713, 1720, 1742 og 1750.199 RA. Kommersekollegiet, Christiania branntakstprotokoller, pakke 13 (1766, 1769 og 1777), pakke 14 (1787).200 SAiO. Christiania Byfogd, panteregister, rekke II nr. 1. pag. 130. Ole Eklund solgte til A. Boudin medtinglyst rett for selgeren og hans kone for livstid å ha fri bolig i gården.201 Folketellingslisten eller transkripsjonen for internett skiver feilaktig ”Ekeland”, mens alle andre kilder har”Ekelund, Eklund eller Ecklund”.202 Men betydelig høyere i 1766 enn senere, et forhold som er nærmere diskutert under omtalen avRådhusgaten 12.178