Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

hans eiertid økte gårdens takst mye mer enn for nr. 10, som før hadde hatt omtrent sammeverdi. Det kan tyde på at Anders Olsen forbedret gården, kanskje ved å bygge på eller til. 116(Se side 141). Han eide en tid også gården på Akersgaten 1. Den var kanskje kjøpt sombranntomt etter 1686 og bebygget av Anders Olsen til bruk som leiegård. 117I 1728 ble gården kjøpt av Alexander Gjerdrum, som i 1736 solgte den videre tilfirmaet Collett & Leuch. I en periode ble den brukt som leiegård, inntil den ble overtatt avgullsmeden Marcus Møller i 1749. I hans lange eiertid ble gården betydelig forbedret, før deni 1785 gikk over til Iver Hesselberg. I 1790-årene skiftet eierne raskt, og vi fester oss bare iforbifarten ved navnene til byfogd Søren Hagerup, oberst Johan Haffner og generalauditørFlor. Felles for dem er at de alle var embetsmenn, noe som kan tyde på at gården fikk størreanseelse i perioden. Et sosialt løft ser ut til å ha gjort seg gjeldende for hele kvartaletshusrekke mot Rådhusgaten.Den neste eieren hadde et like kortvarig forhold til gården, ettersom han døde alleredei 1803, bare 36 år gammel. Men politimester og assessor Balthazar Sechman Fleischer sattevarige spor etter seg gjennom en omfattende ombygging i 1802, nærmere omtalt i følgendeavsnitt. Fleischer bodde i gården ved folketellingen i 1801 sammen med hustruen ChristianeHelene (31) og 4 små døtre i alderen fra 9 til 4 år. Familien hadde 3 tjenestepiker og 1 tjenertil å oppvarte seg. Store byggearbeider ble også foretatt av den neste eieren, kjøpmann ogoverkrigskommissær Otto Collett. Med ham fikk gården en eier i byens absolutte toppskikt,sosialt og økonomisk. Som arving til handelshuset Collett & Søn overtok han gården i 1808,før bryllupet med sin nære slektning Marthine Collett. Men før de rakk å flytte inn, dødefetteren John Collett og overlot både firmaets ledelse og Collettgården i Kirkegaten 15 tilOtto, som i stedet bosatte seg der.Etter et kort mellomspill med svogeren Iver Steen som eier, overtok Marcus Pløen i1812. Han ble den første stabile eieren på lenge, helt til 1835. Gården var under forgjengerneblitt så moderne og velutstyrt at den kresne Marcus Pløen 118 kunne nøye seg med å foretaganske små endringer. Eierrekken videre gjennom 1800-tallet har mindre interesse for denneundersøkelsen, og det skal bare nevnes at den fra 1835 og helt til 1929 tilhørte fleregenerasjoner av familien Hesselberg. Grunnleggeren av familiebedriften, AbrahamHesselberg, bodde selv i gården, men etterkommerne fullbyrdet omstillingen til en renforretningsgård, innvarslet ved byggingen av en tre-etasjes lagerbygning i tegl til erstatningfor de gamle bakgårdsbygningene.Forhuset i 1629Foran er det begrunnet hvorfor forhuset – eller en del av det – må antas å ha vært reist rettetter byens grunnleggelse. Undersøkelser under istandsettelsen for Norges Bank i 1970-åreneviste at huset eldste del strakte seg fra nabogrensen i vest omtrent til midten av det nåværendehuset. Det var bare én etasje høyt, men sto til gjengjeld på en kjeller som opprinnelig må hahevet seg mer enn 1,5 meter over gatenivået. Gravearbeider inntil husveggen brakte fordagen en fint murt kjellervegg av gråstein som med sikkerhet sto fullt synlig. I boligetasjenvar den innvendige høyden bare 4 alen eller 2,5 meter, men kjelleren under og det steile taketover bidro til en utpreget høydevirkning. En fasadelengde på bare litt mer enn 7 m, sammenmed en husbredde på 7,5 m, må gjort sitt til en nesten tårnaktig virkning.Husstanden: ”Anders Ollufsen og hans hustrue, 4 børn, 1 tienestepige og 1 dreng, 1 arbeidshest, 1 goss, 1 Koe.”116 Anders Olsen Mow er registrert som eier i skattemanntall for 1680, 1683, 1688, 1695, 1701, 1713 og 1720.117 Mnr. 273 var ifølge skattemanntallet for 1713 ”Anders Olsen Mous Leyegaard”. Også skattemanntallene for1701 og 1695 oppgir ham som eier.118 Marcus Pløen (1778-1836) ble en av byens rikeste kjøpmenn og klarte å redde seg gjennom krisene etternapoleonskrigene. Han er også kjent som eier av gården Høvik i Bærum.138