Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

danske gårdsplass omgitt av sammenbygde ”længer”. Noen gatedør hadde man ikke bruk for,unntatt når det ble drevet krambodhandel eller skjenkestue.Den lukkede fasaden ser ut til å ha vært det høyborgerlige ideal i byens første år, mensgatedører ifølge Arno Berg var mer vanlige blant småkårsfolk. Da ble det gjerne bygget etlite bislag foran døren, et sted hvor vektere kunne søke ly og det kunne drives småhandel(Berg 1965:5). Senere gikk tendensen i motsatt retning, slik at en monumental gatedør ble etstatussymbol, mens den jevne bebyggelsen ble mer lukket. Vi har et litterært vitnesbyrd omgatedøren og gatetrappen fra Conradine Dunkers barndomshjem i Øvre Slottsgate 7 i 1780-årene. "En Søndag Eftermiddag sad jeg paa vor Gadetrappe at see paa de Forbigaaende, dabegyndte der at regne Mandler og Rosiner ned over mig, jeg saa i Veiret og blev intet vaer,men da Regnen begyndte paa nyt, saa jeg vor Fader i Vinduet af sit Værelse ovenpaa. Dettekjære Minde aflokker mig endnu blide Taarer." (Dunker 1871:3). Gatedøren i tollinspektørHansteens fornemme hus ble imidlertid fjernet av en senere eier rett etter 1800. (Ibid.,399).Ikke før på 1800-tallet ble det i større utstrekning åpnet gatedører i forbindelse med entiltagende kommersialisering av sentrum. Detaljhandel og kontorvirksomhet overtok mye avdet tidligere boligarealet etter beboere som flyttet til mer perifere leiegårder og villaer. Detilknappede fasadene ble også perforert og gjort mer transparente av butikkvinduer.Men i undersøkelsesperioden var porten vanligvis det eneste angrepspunktet. Ingen avutvalgsgårdene hadde gatedør tidlig i 1700-årene, så langt det kan bedømmes, bortsett fraFred. Olsens gate 13 i en kortere periode. Senere fikk noen av dem krambod med dør tilgaten, slik som Kirkegaten 18, Tollbodgaten 14 og Dronningens gate 10. Men alle hadde etportrom bredt nok til å kjøre inn, hvis det var plass. Det eneste unntaket i så måte varAkersgaten 17 med en så trang tomt at det nesten ikke ble areal til noen bakgård, slik atinnkjørselen ble innsnevret til en passasje. Porter var solide stengsler som gjorde gården til enuinntagelig festning. Vanligvis dannet portrommet en utsparing gjennom bygningskroppen,også om huset bare hadde én etasje – takverket og loftet ble forlenget ut over portåpningen tilen bærevegg på motsatt side, slik vi kjenner det fra Fred. Olsens gate 13. Men når huset ikkefylte ut hele tomtebredden, kunne innkjørselen være uoverdekket. Rådhusgaten 9 ogTollbodgaten 4 er eksempler på gårder med separate, lavere portbygninger i bindingsverk, enløsning som kan ha vært mer vanlig i byens tidligste år. 88De eldste portene var laget av pløyde planker med labanker på innsiden, og utvendigkledd med profilert panel, ofte skråstilt så det dannet ”fiskebensmønster” eller merkompliserte mønstre. Fig. 4.35 viser porten i Dronningens gate 10, med ett stort portblad forkjørende trafikk og en mindre dør for gangtrafikk på den ene siden. Den var formodentlig fragårdens opprinnelsestid omkring 1710. En lignende port, men med et enklere mønster i detutvendige panelet, er rekonstruert i Tollbodgaten 14 etter flytting til Folkemuseet. 89 Beggedisse er enfløyede, men med en mindre gangdør på siden. En tilsvarende port har den mer88 Portbygningen på Rådhusgaten 9 vises på oppmålingstegninger fra 1752 i Riksarkivet, da gården ble innredettil bruk for Krigsskolen. Kopier og avskrift NF manuskriptsamling nr. 57. Portbygningen på Tollbodgaten 4(Thomsegården) ble reist av hotelleier Kirstine Munch i 1778. Den var et lite selvstendig hus som i tillegg tilporten rommet fjøs, stall, vognremisse og locum. Bygningen ble oppmålt i 1780-årene i forbindelse med påtenktinnkjøp til tollbod, gjengitt av Arno Berg (1945).89 Fotografi og oppmåling fra før flyttingen viser en Louis-seize-preget port, men den ble åpenbart funnet å værefor moderne for det tidsbildet museet ønsket å vise. I et notat i museets arkiv er anført: ”Den nuværende portdører gjort mere oprinnelig”. Materialene i den nåværende porten ser ut til å mangle eldre malinglag og later til åvære nye fra mellomkrigstiden. Hengsler og beslag ser derimot ut til å være fra 1700-tallet. Det er mulig atdisse ble beholdt ved en senere modernisering av porten, og brukt om igjen ved restaureringen på museet.Porten er til forveksling lik den som fantes på Skippergaten 17, se rekonstruksjon kap. 3.2.5. Gården ble revet i1938, etter at Tollbodgaten 14 sto ferdig gjenreist. Kan det tenkes at porten ble tatt ut fra Skippergaten 17 ogovertatt av Folkemuseet noen år før, da ”håndverkergården” ble innredet omkring 1930? Eller ble den brukt somforbilde for rekonstruksjonen på Folkemuseet? Mest sannsynlig det siste.251