Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Bispegården og på Vaterlands bro. I Vår Frelsers kirke bygget han pulpiturer og deler avorgelet (Berg 1946:88-89).Hovedbygningens bindingsverkByggherren og byggmesteren var altså en og samme person, byens senere stadskonduktørJørgen Eilertsen. Huset oppgis i 1709 å være nybygget, 145 så det må ha vært oppførtumiddelbart etter brannen høsten 1708. Som en ledende tømmermester med borgerskap varJørgen Eilertsen selvsagt vel bevandret i kunsten å hogge bindingsverk. Det må antas at han idette huset ønsket å vise en mønstergyldig utgave av Christiania-bindingsverket slik det bleanvendt på alminnelige borgerhus av normal størrelse.Fig. 3.39Arno Bergs rekonstruksjoner av fasadene på Dronningens gate 10 og Skippergaten 17. (Berg, 1946).Bindingsverket har klare likhetstrekk, men også prinsipielle forskjeller. Det visuelle inntrykket blir sterktpåvirket av ulike grunnmurhøyder, men først og fremst av takhøydene. Den iøynefallende forskjellen mellomdem skyldes at Dronningens gate 10 har en smal bygningskropp med rom i enkelt bredde, mens Skippergaten 17har dobbelt romrekke.Arno Berg har rekonstruert fasadens bindingsverk etter undersøkelser under rivningen.(Fig.3.39). De to etasjene var jevnhøye og hadde ens oppbygging av bindingsverket, bortsettfra at en seksjon i første etasje var avsatt til porten. Dette medførte at stolpene i annen etasjesto rett over dem i første – et trekk som avvek fra det vanlig mønsteret i Christiania, menminner om det vanligvis mer regelmessige bindingsverket i Danmark. Et trekk som ogsåviste slektskap med dansk bindingsverk, var at vinduene sto tett gruppert, to eller tre sammen,med bare en stolpe imellom. Slike tette vindusfag var hovedregelen i Danmark, der rekken avvinduer ofte fylte hele fasadebredden. I Dronningens gate 10 dannet vindusfagene grupper,men ble så brutt av smalere vindusløse fag. Stolpene fikk dermed en ujevn takt, diktert ut frahensynet til en hensiktsmessig planløsning, mer enn av hensynet til regularitet. I dette aner vi145 Oslo Byarkiv. Finne-Grønns notater.154