Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

så rik han var, 56 ikke selv foretok større byggearbeider på gården. Han bygger denneantagelsen på at gården sank i verdi gjennom Iver Eliesons og enkens eiertid. I 1765 vartaksten 500 riksdaler lavere, og ved salget i 1775 gikk gården for bare 1000 riksdaler. 57 Detbidrar til å bekrefte Bergs teori om en forfallsperiode i Eliesons tid at det ved branntaksering i1777 ble nedtegnet at forbygningen var ”repareret og i god Stand”, mens bakbygningeneomtaltes som ”alt gammelt og Brøstfeldigt”. Ved samme taksering var det fortsatt 7 ovner ihuset, altså hadde det ikke skjedd noen økning av boligarealet. Men det ble nevnt ”betrukne,mahlede og panelede Værelser”. Antallet ble ikke nevnt, men formuleringen kan antyde atdette gjaldt alle de 7 rommene med ovner, og i så fall må huset etter tidens standard ha værtfornemt innredet, men kanskje i forfall? Kildematerialet lar oss ane at Iver Elieson overtokgården med et forholdsvis nytt tilbygg på hjørnet, men kanskje med et provisorisk og usolidpreg, slik at det etterhvert forfalt?Fra midt i Iver Eliesons eiertid får vi et innblikk i husholdningen gjennom manntalletfor ”Kopskatten” i 1743. 58 Som en av byens største skattytere betalte han 50 riksdaler, hvorav30 i kopskatt for egen del. For sin ”cariol” betalte han 10 daler, men den ble trukket av bareén hest. Kommerseråd Collets enke tvers over gaten betalte det dobbelte for ”cariol” medtospann. Elieson holdt seg med preseptor, skrivekarl, gårdskarl og 3 tjenestepiker, menfamiliemedlemmene ble ikke oppgitt i denne kilden.Etter Iver Eliesons død gikk eiendommen over til hans datter Karen, gift med justisrådChristian Ancher, Paléets byggherre. 59 Ancher døde i 1765, og justisrådinne Ancher forvaltetfarens bygård som leiegård, inntil den ble solgt i 1775. Den nye eieren var megler BertelMøller, og deretter enken Catharina. Eier ved neste taksering i 1787 var Hans Christian Lind,byens første profesjonelle arkitekt. I branntakstprotokollen fikk han attesten ”alt megetforbedret”. 60 Det skal ikke utelukkes at Lind, som med sin bakgrunn hadde de besteforutsetninger, kan ha vært den eieren som ga huset noe av det ordentlige og ryddige preg somde eldste fotografiene viser. Hvis Heiligers kart fra 1805 er misvisende fordi det henterdetaljene fra eldre forelegg, kan det godt tenkes at Lind i løpet av 1790-årene påbegynte enstørre modernisering. Den har i så fall bestått i at det antagelig forfalne utbygget på hjørnetble revet, men med unntak av deler som ble omdannet til mer regulære karnapper.I 1799 fikk gården en ny eier som skulle beholde den i mange år. 61 Det var densveitsiske ”sukkerbageren” Paul Caspary, som hadde innvandret til Christiania i 1793 (Berg1959:105-127). Flere av slekten innvandret samtidig og drev i samme bransje, blant demnaboen i Tollbodgaten 14, Jacob Caspary. Paul Casparys husholdning får vi innblikk igjennom folketellingen i 1801. Der finner vi ham i matrikkelnummer 170 som en ugift”sukkerbagger”, 34 år gammel. Den jevngamle svennen Luchas Mechley kan etter navnet ådømme ha vært en landsmann, liksom tredjemann i forretningen, drengen Joseph Caspary på14 år – kanskje en nevø. Disse ser ut til å ha dannet én husstand, sammen med totjenestepiker på 37 og 18 år. En del av gården var imidlertid utleid til kjøpmann StephanusRume og hans hustru Maria Harris, bare 29 og 26 år gamle, uten barn, men med entjenestepike.56 Ingen ble ilignet høyere næringsskatt enn Iver Elieson i 1750. Med 33 rd. slo han både Christian Ancher,Haagen Nielsen og Paul Vogt, de andre som betalte 30 rd. eller mer. (RA. Magistratsarkivene, manntal forbyskatt 1750).57 Berg nevner ikke kilden for taksten i 1765. Hans opplysning stemmer dårlig med branntaksten fra 1766, somverdsetter eiendommen til 2560 riksdaler. Denne takseringen har imidlertid generelt høye verdier. Allerede åretetter ble taksten redusert til 1800 riksdaler, for så å holde seg omtrent uforandret århundret ut.58 RA. Rentekammeret. Byregnskaper, Christiania, pakke 11. Kontribusjonsregnskaper 1743.59 Foreldre til de kjente brødrene Bernt, Jess og Peder Anker.60 RA. Kommersekollegiet, Branntakster Christiania, pakke 14, 1767-1787.61 SAiO. Christiania byfogd, panteregister, rekke II, nr. 1, s. 81.116