Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Hos Alf Væfver i Vaterland i 1711Boet etter en annen vever ble solgt i 1711. Huset har ikke latt seg lokalisere i selve byen, men det kan ha ligget iVaterland, 232 noe som kan forklare at det disponerte ”en liden Kaalhauge”. Til tross for god økonomi må det havært meget lite. Det hadde bare én ovn og ble verdsatt til 120 riksdaler. Alf hadde både 12 riksdaler i redepenge og sølvtøy til en verdi av 15 riksdaler. Tinn og kjøkkentøy var det en god del av. Boets avgjort mestverdifulle enkeltgjenstander var ”1 Kaaber brygger Kiedel” og ”1 dito brendevins kiedel med hat, piber og tøndetil”, begge vurdert til 10 riksdaler.Alfs ”Træ Boeskab” er opplistet uten at det kan stedfestes i huset. Først oppgis fire kister, to skrin og ethengeskap som kan ha stått i et underordnet rom, kanskje en bod. Neste gjenstand på listen er enda et hengeskap”i Stuen”, og det kunne bety at tingene som følger også hørte til der. Men det virker urimelig at stuen skulleinneholde både ”1 lidet grønt schab med 2de Rom, 2 skab som staaer paa hver andre, 1 gl. Skab og 1 lidet NøgelSkab”. Noen av disse har vel også stått i et annet rom. Videre på listen følger et rundt malt bord og et litefirkantet bord, en malt og en mindre seng, og hele fire slagbenker. Etter ekskursjoner til loftet (innholdsrikt) ogkjelleren gikk auksjonarius tilbake til stuen og bød frem ”13 Træe stoeler”, en hjulrokk og ”12 tafler”. Dissehusets eneste stoler (bortsett fra en lenestol på loftet) må ha vært meget enkle eller defekte, siden verdien bareutgjorde 8 skilling. Alf Vever ser ut til å ha vært velberget økonomisk, men hans hjem var både gammeldags ognøkternt utstyrt, uten ting som markerer den moderne innstillingen som ellers kan spores hos andre i trange kår.Hos Christopher Ridder Bilthugger i Tollbodgaten 36 i 1696Dødsboauksjonen etter den kjente treskjæreren Christopher Ridder er omtalt i kapitlet om utvalgsgårdenAkersgaten 17, en tomt han eide før den ble bebygget. Selv bodde han på nabotomten, Tollbodgaten 36, i et hushan hadde reist kort tid etter brannen i 1686. Huset var laftet, og med tre ovner og en verdi på 300 riksdaler vardet ikke blant de aller minste. Bilthuggeren var meget velstående i forhold til de fleste håndverkere, noe somkom til uttrykk gjennom boets store beholdning av sølvtøy, tinn, kobber og messing.Også ved denne auksjonen ble alt ”Træwerck” opplistet for huset under ett, slik at planstruktur ogmøblering ikke lar seg tolke ut av fortegnelsen. Innboet er gruppert etter gjenstandskategorier: fire kister, tospeil, tre skrin, to slagbenker, en løybenk, fem skap, tre bord (blant dem et kostbart uttrekksbord av eik, kanskjeskåret av mesteren selv?), seks nye og sju gamle stoler. På veggene hang ni papirstykker og tre gamle stykker pålerret. Størst verdi, utenom sølvtøyet, hadde ”den Sl. Mands Werchtøy”. Innboet gir inntrykk av en vissgammelmodigher, kanskje ikke underlig når avdøde må ha vært omkring 80 år gammel.Hos bokbinder Fridrich Jacobsen i Tollbodgaten 14 i 1704Vi har foran gjestet denne utvalgsgården to ganger, i 1787 og 1756. Første skifte i samme gård ble holdt engenerasjon tidligere, da huset var nokså nytt og enda sto med bare én etasje. Årsaken var at bokbinderens førstehustru ”Ærdydige og Gudfrøgtige Qvinde Sal. Inger Hellesdatter” nylig var død, og deres felles formue skullefordeles mellom ham og de fire barna. Familien var kommet til jevn velstand siden han startet sitt yrkesliv meden farsarv som bare besto av bokbinderverktøy, men skiftet bar intet preg av den overflod som senere skullefølge med fremgangen i forretningen. Skiftet er etter tidens skikk redigert etter gjenstandskategorier. Nårprotokollen så kommer til ”Træ Boeskab”, er dette ordnet rom for rom. Opplistingen begynner i ”Camred” ogfortsetter med ”Mad Camred”, ”Verckstedet”, ”Bryggersed”, ”Kielderen”, ”Gaarden”, ”Kiøchenet”,”Verchstedet ved Stuen” og ”Stuen”.Rekkefølgen reiser flere spørsmål enn den besvarer. Men gitt at huset faktisk var første etasje i detnåværende, må ”Stuen” ha vært der den stadig er. Kjøkkenet kan ha ligget i en sidefløy, men den tentativekonklusjon i husets biografi (s. 122) er at det lå mellom stuen og portrommet, slik det ble rekonstruert på NorskFolkemuseum. Av det følger at ”Verchstedet ved Stuen” må ha vært rommet på motsatt side, og at det må havært enda et verksted, kanskje i sidefløyen nærmest forhuset. Videre i sidefløyen eller i en eventuell bakbygningmå da bryggerset, kammeret og matkammeret plasseres, men rekkefølgen er uviss.Stuens tette møblering med bord og 13 stoler viser at den var husstandens daglige oppholds- ogspiserom. Men himmelsengen og en slagbenk i samme rom forteller at den også var soverom for foreldrene ogett eller flere barn. Disse elementene peker bakover mot en eldre boskikk forut for funksjonsdifferensieringen.Samtidig er det noen trekk som vitner om tidlig aksept for moderne skikker, bl.a. forekomsten av gardiner,skilderier og et kostbart ur. Sengeplasser fantes foruten i stue og kammers også i kjøkkenet, trolig for entjenestepike, og i verkstedet, for en svenn eller læregutt. Løsøret forøvrig var klart førmoderne, med servisenesten utelukkende av tinn, og kun noen få gjenstander av glass og stentøy.232 Tore H. Vigerust (Vigerust 1996, s. 216) har registrert en Alv Håkonsson vever (med normalisert skrivemåte)i Vaterland i 1680-årene.323