Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

ygget inntil senere på 1600-tallet. 113 (Fig. 4.9). Vi har altså indikasjoner på at det ikke varforskjeller i takform mellom hus i mur og bindingsverk gjennom byens to første århundrer.Fig. 4.43 Toller-gården, Tollbodgaten 12. Etter oppmåling av J.W. Nordan 1866 i Oslo Bymuseum.Gavlen spilte en viktig rolle på 1600-årenes store byhus, i pakt med idealene i sengotikk ognordisk renessanse. Hvis huset lå på et gatehjørne, ble den frittliggende gavlen alltid reist ifull høyde og helst artikulert arkitektonisk med avtrapning eller annen dekor. (S. 247f og fig.4.9). Byen hadde minst ett ”gavlhus” på Tollergården i Tollbodgaten 12, kanskje flere.Mange av de største murhusene hadde også iøynefallende arker på loftet. Gavlen somarkitekturmotiv ble omkring 1700 avløst av et nytt ideal, valmtaket. De fleste hjørnehus fra1700-tallet fikk valmet tak på hjørnet, og på svært mange av de eldre ble gavlene etterhvertfjernet til fordel for valm. 114 Forenklingen rammet også de gamle bratte takarkene, men enmer klassisk gavlform etter barokken stilideal kom inn i stedet, fortrinnsvis symmetriskanbrakt på fasaden, altså ikke ved et gatehjørne. Til denne barokktypen må regnes gavlene påFred. Olsens gate 2 fra 1710 og på Collettgården fra omkring 1750, og vel også gavlene på defremskytende karnappene på utvalgsgårdene Tollbodgaten 14 og Kirkegaten 18.Slake åstak på tømmerhus – men ikke bareTømmerhusene skilte seg merkbart ut fra murhusene. I denne kategorien finnes ingen bevartehus fra 1600-tallet, og sparsomt med dokumentasjon, men vi kjenner adskillige fra omkring1700 og tiårene etter. De fleste har påfallende mye slakere tak enn husene som er omtaltforan. Blant utvalgsgårdene har Fred. Olsens gate 13 en vinkel på ca. 34°, som tilsvarer 2:3eller det tradisjonelle ”triungsraustet”, en klassisk torvtaksvinkel. Ubetydelig slakere vartaket på Akersgaten 23 med ca. 32°, og omtrent samme takfall må antas på utvalgsgårdenAkersgaten 17 før den ble påbygget. Eldre billedmateriale synes å vise at såvidt slake tak vardet alminnelige på de eldste laftehusene både i byen og i forstedene. Det fantes riktignokunntak; ett av dem var laftehuset på Rådhusgaten 17, som i et følgende avsnitt er tolket som”et bindingsverkshus i laft”, og som derfor ikke overrasker med et åstak på 44° (fig. 4.39). Etannet unntak er Grønland 28 eller ”Asylet”, oppført omkring 1730 i tømmer, men med innslagav bindingsverk (Aslaksby 1986:34f). Taket på gatefløyen heller ca. 38°, mens det på densmalere sidefløyen er gjort brattere for å få samme mønehøyde – ca. 47°. Bratte åstak kunneogså opptre på mer beskjedne forstadshus, for eksempel på Christian Krohgs gate 20 i113 AA, oppmåling fra begynnelsen av 1800-årene.114 Slik gikk det bl.a. med byens gamle rådhus Nedre Slottsgate 1, med det nye rådhuset i Rådhusgaten 7, og medCollett-gården på Kirkegaten 15.264