Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

mens de senere ble bygget med kammer og stue, samtidig som kjøkkenet ble forvist tilsidefløyen etter dansk mønster.Separat kjøkken – eller ikke – definerte et skille mellom øst og vest i Nord-Tyskland.Fra Braunschweig og østover fantes allerede i 1400-årene kjøkkenet under navnet ”koken” ogmed karakter av rent matlagningsrom. Men lenger vest, i Osnabrück, forekom åpen åreild iden store ”Diele” til langt inn på 1700-tallet (Mohrmann 1985:518). I vestre deler av Nord-Tyskland ble kjøkkenet ikke bare kjøkken, men beholdt flere av allrommets funksjoner –arbeid, opphold og måltider – og dets utstyr av bord, benker og stoler (Fouquet 1998:431). IWarendorf i Westfalen kjente man knapt noe separat kjøkken før på 1600-tallet, og ordet”Küche” var ukjent før 1600. Men noe tidligere kunne lette skjermvegger av tre skape etdelvis skille mellom en bo- og matlagningssone og en arbeids- og lagringssone. I gavlhuseneble kjøkkenet lagt mot bakgården, der kokeplassen alltid hadde vært, men i ”Traufenhäuser”(hus på langs) fikk det ligge ut mot gaten, i kontrast til nordisk skikk (Baumeier 1974:62f).Derimot kom byggeskikken lenger sør i Tyskland med tiden til å ligne den nordiske. I byenKönigsberg i bayersk Franken var det i hvert fall i 1700-årene blitt vanlig å flytte boligen nedpå gateplan, med stue mot gaten og kjøkken mot bakgården (Imhof 1993:179-222).Kjennetegnet for et kjøkken – og det eneste helt uunnværlige element – var den storekjøkkenpeisen eller skorsteinen. Forløperen var stuens udifferensierte peis, som tidligerebruktes både til oppvarming og matlagning, og som i små hus ofte var eneste varmekilde. Iløpet av 1600-årene ble dens dobbelte funksjon splittet; peisen ble degradert til matlagningalene og forsvant fra stuen. Men kjøkkenet beholdt den rommelige peisen med en grue somga god plass til matlagning og frastilling av kokekar. Den var helt blottet for dekor. Få avdem er bevart fra selve byen, men ganske mange 1700-talls peiser finnes i forstedene.Normalformen holdt seg nokså uendret gjennom flere hundre år. Som regel sto peisen i ethjørne, med en kort vange på den frie kortsiden, og en kappe båret av en jernstang elleropphengt i en bjelke. Også om den sto fritt mot en vegg gjorde man gjerne den ene vangenkortere for å komme lettere til gruen.Fig. 4.651700-talls kjøkken, slik det er rekonstruert i Chrystie-gården fra Brevik på Norsk Folkemuseum.Våre innbofortegnelser viser at kjøkkener i Christiania må ha vært sparsomt møblert. Det ernesten bare redskaper og servise som nevnes. Til en viss grad kan det forklares som en følgeav at de ofte var meget små rom, der skorstenen opptok det meste av plassen. Menhovedforklaringen må være en tradisjon for mest mulig veggfast innredning, noe som også lotseg gjennomføre på minimumsareal. Hos familien Bruun i Tollbodgaten 14 fantes i 1756 etmatskap på kjøkkenet, men forøvrig nevntes ikke engang et bord, selv om det er merkelig omman ikke trengte bordplass. Andre steder aner man at tjenestepiken hadde soveplass på309