Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

en klarere forankring i Christiania-tradisjonen og en avstand til dansk skikk. Et interessanttrekk var fraværet av skråavstivninger i fasaden.Bindingsverkets struktur viser klare likhetstrekk med et annet samtidig hus som ogsåble undersøkt av Arno Berg før rivning, Skippergaten 17. Berg antyder at også dette, ”somhadde en velpleiet fasade”, kan ha vært bygget av Jørgen Eilertsen (Berg 1965:31-33). Hanfremhever bruken av kraftige materialdimensjoner, og bemerker spesielt at tømrerne ”harpasset på at annen etasjes stolper ikke er blitt plassert rett over dem i første”. Skippergaten 17fulgte altså i motsetning til Dronningens gate 10 helt det vanlige Christiania-mønsteret. 146Heller ikke i denne fasaden ble det påvist skråavstivninger, men den hadde de sedvanlige”dokkene” under vinduene.Christiania-skikken kom tydelig til uttrykk i begge fasader ved at bjelkene varuavhengige av stolpene. Bjelkene i etasjeskillet var i begge hus plassert med jevn avstand, ogtrolig med en avstand som var regnet for optimal når hensyn til bæredyktighet skulle veiesopp mot spennvidder og kurante materialdimensjoner. Bjelkeavstanden ser ut til å ha værttilnærmet standardisert i lokal byggeskikk, enten husene var av tømmer, mur ellerbindingsverk. Som omtalt i kap. 4.1.1 var manglende korrespondanse mellom stolper ogbjelker karakteristisk for Christiania, i motsetning til den gjennomførte regularitet som pregetdanske og nordtyske hus. I Danmark var det endog slik at spennvidden mellom bjelkenekunne bli faretruende stor fordi de måtte følge bredden på stolpefagene. (Kap. 5.2.2).Vinduene var opprinnelig så brede at de helt fylte faget mellom to stolper – temmelignøyaktig to alen i lysmål. Høyden gjorde at losholtene under vinduene ikke kunne væregjennomgående i halve etasjehøyden, slik det sannsynligvis var vanlig på 1600-tallet, men bleplassert omtrent i tredjedelshøyden. Berg har rekonstruert vinduene med kryssposter ogblyglassruter av tidens vanlige format. På begge hus har han tegnet inn gerikter rundtvinduene – en utførelse som senere skulle bli vanlig praksis i Christiania, men var og ersjelden i Danmark. 147 Er dette en antagelse fra Bergs side, eller har han kunnet påvise at detfaktisk var slik, kanskje av negative malingspor på bindingsverket?Fig. 3.40Snitt og oppriss av utkragningen i etasjeskillet på Dronningens gate 10, etter Arno Berg. Skippergaten 17 har ennesten identisk utførelse, noe som kan bekrefte at opphavsmannen er den samme.146 I dette spesielle tilfellet ser det ut til at Berg kan ha rett i at man bevisst tilstrebet ”en fin rytme i fasaden”, ogikke bare oppnådde denne effekten utilsiktet, som resultat av andre hensyn. Det er påfallende et vinduer ogstolper var forskjøvet litt fra etasje til etasje, også der det ville synes mest rasjonelt å la dem stå i sammeloddlinje.147 I kap. 4.2.5 argumenteres det for at gerikter på bindingsverksfasader kan skyldes ”kontaminasjon” fra denvanlige byggeskikken knyttet til laftehus. I dansk bindingsverk, som i rene murhus, er utvendige gerikter etfremmed element.155