Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

kjøkkenet i en tilstøtende sidefløy, i hvert fall gjennom det tidsrommet som kildene dekker.Det gjaldt dessuten for den etterhvert meget langstrakte bygningen på Rådhusgaten 12 ogbegge nabogårdene. Kjøkken i sidefløyen fantes også i de relativt mindre husene påDronningens gate 10 og Akersgaten 11 og 15. Disse siste var bare brede nok til to rom motgaten, og de ble da disponert til en stue og et mindre kammer. Det kan se ut til at man for denettertraktede gatefasaden prioriterte ”værelser”, slik at kjøkkenet var noe man sjelden tillot utmot gaten hvis det ikke var plass til overs etter at stue og kammer først var blitt tilgodesett. Ide helt smale husene omtalt på s. 297 lå alltid stuen alene ut mot gaten. I Kirkegaten 10 låstuen alene mot gaten, mens kjøkkenet opptok ett av de to rommene bakenfor, sannsynligvisdet som lå lengst fra portrommet og altså neppe hadde fri fasade, med mindre sidefløyen vartrukket noe tilbake. (Fig. 4.62). Her må det ha vært et mellomrom eller et tilbaketrukket partii sidefløyen for å få vindu i kjøkkenet.General Wibes typeplaner for gjenreisningen etter 1708-brannen i Trondheim svarer tilplanformene som er påvist i Christiania (Kavli 1966:82f). I alle foreslo han kjøkkenet lagt tilen sidefløy eller et utbygg mot bakgården, bortsett fra det lengste huset, der kjøkkenet bleanvist plass i selve hovedhuset, men vendt mot bakgården, og bak dagligstuen. Det har værtdiskutert om Wibe fulgte kjente hustyper i samtidens Trondheim eller var en foregangsmannfor nye idéer. Uansett er det interessant å konstatere at vi har å gjøre med plantyper somallerede hadde paralleller både i Christiania og København.En stort antall planer av 1600-årenes borgerhus i København er rekonstruert ogpublisert av Hans Henrik Engqvist (Engqvist 1978). Praktisk talt alle de større byhusene viservarianter av løsningen med kjøkkenet i en sidefløy. Som regel lå det nærmest inntilhovedhuset, men det kunne også ligge langt bak i sidefløyen hvis det var behov for flererepresentative stuer enn hovedhuset kunne romme. Gavlhusene og de smale bodene ellerleiehusene, hvor man opererte med rom i dobbelt bredde, hadde derimot kjøkkenetinkorporert i selve bygningskroppen (fig. 4.62) og vendt ut mot bakgården, igjen løsningersom gjenkjennes i Christiania. I de aller minste københavnske husene var det ikke alltid plasstil et fullverdig kjøkken, men i forstuen måtte det likevel finnes en ”skorsten” til matlagningog til å fyre i stuens bilegger (Lindberg 1996:II,122f).I dansk borgerlig bo- og byggeskikk later det til at kjøkkenet i sidefløyen, eller i hvertfall vendt mot bakgården, tidlig ble etablert som norm. Det norske materialet tyder på enstørre variasjon, men også på en tendens i retning av dansk skikk. Konvergens mot fellesløsninger for begge tvillingrikenes byhus er ikke uventet, og uventet er det heller ikke attyngdepunktet for nye felles skikker fantes i det mer urbaniserte Danmark. ”Kjøkkensiden” inordisk boskikk synes å ha vært relativt selvstendig utviklet, og mulige impulser fra tyskkulturområde må i tilfelle ha kommet østfra, eller helt fra Syd-Tyskland i forholdsvis nyeretid, som et raskt sideblikk på tyske kjøkkentradisjoner viser.Men først må det innskytes at norske byhus i en tidlig fase, i andre byer også etter1700, ikke vitner om en like tydelig preferanse for å legge kjøkkenet til husets bakside.Særlig i det typiske byhuset, med svalgang og to rom i hver etasje, var det vanlig å la etgjennomgående kjøkken oppta den minste enheten. Slike hustyper var tallrike på Østlandetbåde i byer og bypåvirkede landdistrikter (Bjerknes 1978b) (Sellæg 1991). Dette var også denopprinnelige løsningen i Olav Tryggvasons gate 44 (Hans Nissen-gården) i Trondheim (Kavli1966:88). Foran (s. 294) er det referert til toromsplanen i Bergen, som Kristian Bjerknesforklarer som en opprinnelig røykovnstue med forstue, hvor ildstedet omkring 1600 ble flyttettil forstuen, som da ble omdefinert til kjøkken. Det kan spørres om de ”akershusiske stuene”på Østlandet gjennom en tilsvarende prosess har utkrystallisert en urban versjon med peisenoverflyttet til kleven, samtidig med at dette rommet både i navnet og gavnet ble til et kjøkken.Hvis det faktisk forholdt seg slik, ble resultatet den toromsplanen som var så utbredt forsmåhus i Christiania. De eldste husene av typen hadde da kjøkken og stue på grunnplanet,308