Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

BindingsverketSom byens eneste bevarte bindingsverksgård er Tollbodgaten 14 verd et detaljert studium avkonstruksjonene. Omdateringen etter oppdagelsen av nytt kildemateriale gjør dessverre at viikke lenger kan bruke gården som sannhetsvitne for utførelsen av bindingsverk på 1600-tallet.Men den blir ikke mindre interessant om den hovedsakelig skriver seg fra 1700-årene. Også idenne henseende er gården nokså enestående – bindingsverk i større omfang finnes ellersmest utenfor selve byen og fra en noe senere tid.Bindingsverket i forhusets eldste del har den nøkterne og rasjonelle utførelse som ertypisk for Christiania. Alle ledd er firhogne i omtrent samme dimensjon, 7” x 6”, menhjørnestolper og ”bundstendere” har til dels større dimensjon. Materialene er telgjet, menikke høvlet. Det ser ut til at stolpene var tappet ned i svillene uten nagler, 85 slik skikken varher i byen, mens forbindelsen til den overliggende remmen er fornaglet. Stolpene står medomtrent jevn senteravstand fra 105 cm til 115 cm, unntatt i fag som er utstyrt med skråbånd,dører eller vinduer. Modulsystemet er fraveket der åpningen gjorde det nødvendig. I normalefag er det satt inn to losholter som tredeler etasjehøyden, mens fag med skråbånd har énlosholt i halve høyden. I vindusfagene sitter losholten lavere. Her ville man vente å finne atde opprinnelig satt høyt, men senere ble senket da vinduer med tresprosser erstattet eldreblyglassvinduer. Det er imidlertid ikke påvist gamle naglehull. 86I den påbygde overetasjen og det samtidige karnappet er bindingsverket utført påomtrent samme måte. Den viktigste forskjellen er at påbygget konsekvent har bare én losholtmidt i vegghøyden, ikke to som i eldste del. En annen er at fagene nede er jevnbrede, mensde ovenpå er smalere, unntatt der det finnes skråbånd – altså større differensiering. Vindueneser ut til alltid å ha hatt sin nåværende høyde, med losholtene i samme posisjon. I gavlene, ogsærlig i frontispisen over karnappet, er det brukt noe spinklere dimensjoner i bindingsverket.Bjelkene som nå bærer 2. etasje, var opprinnelig loftsbjelker. De er kammet ned iremmen og stikker omtrent 5” utenfor vegglivet på begge sider. Bjelkehodene har en formsom kjennes fra adskillige andre 1600- og 1700-talls bygninger, bl.a. fra tømmerhuset påRådhusgaten 17 (Mnr. 239). Deres elegante avslutning kunne tenkes å være en senerebearbeidelse i forbindelse med påbyggingen av den utkragede annen etasje. Men når sammeform gjenfinnes på husets bakside, hvor overetasjens vegg er ført videre opp i samme liv somnede, må den heller ses som en opprinnelig løsning i forbindelse med husets takgesims.Fig. 3.22Detaljer av bindingsverket i Tollbodgaten 14. Oppmåling av Grimnes 1911. Til venstre fra forhusets gateside,hvor bjelkene før bar loftsgulv og taksperrer. Til høyre fra bakbygningen, med den utførelsen for slettbygdefasader som ble normen for bybindingsverk utover i 1700-årene.85 Begge løsninger forekommer, men det er sannsynlig at utførelsen med nagler skriver seg fra gjenreisningen.86 Det er vanskelig å fastslå dette helt sikkert. Kun noen få stolper er med sikkerhet originale. Museet unnlot ådokumentere slike detaljer ved demonteringen. Det er forøvrig intet i veien for at blysprossevinduene kan hahatt samme høyde som de nåværende.126