Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Saussure, som ble grunnleggende både for semiologi og lingvistikk. 10 Lévi-Strauss mente atdet finnes underliggende strukturer for all menneskelig tenkning og alt menneskeligsamkvem, og at de best kan analyseres etter lingvistisk metode. Han så kultur bokstavelig taltsom en syntaks, hvor alle uttrykk får mening bare i relasjon til det underliggende systemet.Alle kulturytringer er i likhet med talen former for kommunikasjon, og som den har de enstruktur som er ubevisst og har opphav i menneskets medfødte evne og hang til å struktureresine omgivelser (Bringéus 1986:68f). Det strukturalistiske prosjekt er å gjøre det usynligesynlig – å rekonstruere de dypereliggende mentale systemer som kan forklare mønstrene somerfares på overflaten av menneskelig adferd.En annen sentral strukturalist, Michel Foucault, har uttrykt dette i sin omtale av de tredisiplinene han ser som modeller for humanvitenskapene: biologien, økonomien oglingvistikken. Fra hver disiplin henter han begrepspar som ”fullstendig dekker hele detområdet som er knyttet til erkjennelsen av mennesket”: funksjon og norm, konflikt og regel,og betydning og system. Språket ser han som ”en projeksjons-skjerm hvor menneskets måte åte seg på fremtrer som et signifikant uttrykk for å ville si noe; dets minste gester, selv gestenesufrivillige mekanismer eller deres feilslag, har en mening; og alt det som mennesker lagerrundt seg i form av objekter, riter, vaner, diskurser, alle de sporene de etterlater, danner enkoherent helhet og et system av tegn” (Foucault 1996).Vesentlig hos Lévi-Strauss var den oppfatning at kulturelementene får betydning førstog fremst i relasjon eller opposisjon til hverandre. Han søkte derfor å ordne verden i etsystem av binære opposisjoner – liv/død, lyst/mørkt, rent/urent osv. Slike motsetninger erfundamentale i alle språksystemer og antas å gjenspeile selve hjernens struktur, og derforinngår de i kodesystemene som preger myter og fortellinger (Bringéus 1986:68). Ideen ombinære opposisjoner lar seg overføre til konkrete strukturer, som jeg mener å kunne plassere ikategoriene bundne eller ubundne byggesystemer. Disse ser jeg som utslag av to uliketankemodeller for det å bygge. (Se kap. 5.2.1).Direkte impulser fra de franske strukturalistene merkes lite hos bygningshistorikereflest; bl.a. fordi språket er tett og tungt og tankeverdenen vanskelig å trenge inn i. Men derestanker har tatt andre veier, bl.a. gjennom den innflytelsesrike amerikanske lingvisten NoamChomsky. Han er opphavsmannen til ideene om språket som et medfødt instinkt og om en”universell grammatikk” eller ”dypstruktur” som er felles for alle språk. (Chomsky 1972;Pinker 1995). Hans forfatterskap har vært skjellsettende innenfor lingvistikk og kognitivevitenskaper – mer om det i del 5. I denne sammenheng skal han trekkes frem som formidlerav strukturalistisk teori til andre forskningsfelter.Strukturalistisk bygningsforskning: Henry GlassieDen amerikanske folkloristen Henry Glassie er den som mest konsekvent har forsøkt enstrukturalistisk tilnærming til bygningshistorien. Påvirket både av Lévi-Strauss og Chomskyhar han i Folk Housing in Middle Virginia (1975) søkt å avdekke ”the architecturalcompetence” eller det regelverket som genererer folkelig bebyggelse, regler for ”how a houseis thought”. Han beskriver kompetansen som et skjema, analog til en grammatikk. (s. 19-21).Ut fra analysen av et stort materiale av oppmålingstegninger har han utledet ni hovedregelsettsom han antar at bygningsfolkene formet husene etter. Regelsett nr. 1 antar en kvadratiskgrunnenhet som kunne forlenges eller forkortes (transformeres) med multipla av et smalererektangel. En grunnplan kan da bestå av én slik enhet, kvadratet eller en større transformasjon10 de Saussure forutså allerede i Cours de linguistique générale (1916) muligheten for å overførestrukturanalysen fra lingvistikk til andre samfunns- og humanvitenskaper. Her etter sammendrag i (De George1972).16