Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

egrense og strukturere kombinasjonsmulighetene, setter de grenser for mulig arkitektur.Som for språket, er det en ufattelig rikdom av muligheter til overs.I denne sammenheng skal også nevnes de gamle romantiske forestillingene om at vissehustyper og byggemåter er uttrykk for ”stammetilhørighet”, eller at de ”vokser ut avlandskapet”. Slike tanker har særlig vært fremherskende i Tyskland, hvor man ivrig speidetetter kulturtrekk som lot seg tilbakeføre til de ”stammene” som først skal ha befolket landet.Både i språk og byggeskikk mente man å finne ytringer av ”Volkstum”, og endringer i beggeuttrykksformer falt sammen med historiske vendepunkter. Bygningshistorikeren HeinrichWalbe inntok et ekstremt kulturdeterministisk standpunktet da han skrev: ”Im Bauen wie imSprechen haben jeder Volksstamm und jede Landschaft ihre Eigenart” (Walbe 1942:13). Denslags oppfatninger er nå sterkt diskreditert, etter en hektisk oppblomstring i perioden 1933-45.Denne ekskursen i en del forfatteres fotspor etterlater en viss tvil om hvor langt mankan trekke parallellen mellom språk og bygging. På det metaforiske plan er saken grei, menhva med dypstrukturen? I neste avsnitt skal vi igjen se på det stadig tilbakevendende temabindingsverk, et fenomen som med sin rikdom på forskjellige strukturelle løsninger innbyr tilgrundig analyse. Noen historiske bindingsverksformer viser trekk som det er vanskelig åforklare uten å forutsette et underliggende lovverk tilsvarende det som lingvistikken mener åfinne i talte språk.5.2 Bindingsverk som byggesystem5.2.1 Bundne og ubundne byggesystemerBinding som begrepVisse byggemåter lar seg karakterisere som henholdsvis bundne eller ubundne systemer.Dette henger sammen med graden av strukturell systematikk eller graden av frihet til åplassere elementer uten overstyring av regler nedlagt i selve systemet. Vi kan velge åinnplassere forskjellige byggemåter langs en kontinuerlig akse mellom bundet og ubundet.Det er lettest å innsirkle begrepet ’bundethet’ ved hjelp av noen eksempler.Murverk av naturstein må betegnes som ubundet, avhengig av hvor regelmessigråmaterialet er. Murverk av tegl er et mer bundet system fordi teglsteinens moduliserteformat dikterer både regelmessige skifteganger og visse intervaller i de horisontale målene.Avvik er mulig, ettersom stein kan hugges til enhver lengde, men rasjonell muring forutsettermodulmål både for åpninger og for avstander mellom dem. Forbandet angir en minste modulpå ¼ stein. Stabilitetshensyn tilsier dessuten at ”piller” mellom åpninger ikke må være forsmale, helst ikke mindre enn 1½ stein. 6 En annen typisk massivkonstruksjon som laftinghavner i kategorien ubundet system, siden systemet selv overhodet ikke gir føringer for”brudd” i form av åpninger eller skjøter, og heller ikke for plasseringen av bjelker. Det enestevilkår er at det må være en viss avstand fra åpningen til laftet.Skjelettkonstruksjoner som bindingsverk og stavverk behøver heller ikke å følge etstrengt system. Når stolpene står fritt plassert, uten faste intervaller, inngår også veggen avbindingsverk i et ubundet system. Dette kommer tydeligst til uttrykk hvis bjelker eller6 Et minstemål på én stein (24 cm) ble vedtektsfestet i København etter bybrannen i 1728, men murerne valgteoftere en tryggere utførelse med 1½ stein brede piller (36 cm) (Kayser 1985:53).337