Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

ortenfor kildenes tid er de supplert med studier av litteratur som omhandler andre miljøer itid og rom. Det gjelder først og fremst danske og tyske byer, hvor det foreligger adskilligestudier omkring ”Alltagsgeschichte”. Forholdene der og i Christiania kan i mangt kan ha værtsammenlignbare. Anvendt kritisk bør forskningsresultater fra utlandet derfor ha relevans foross. I tillegg er det verdt å rette sideblikk mot andre bygningsmiljøer i Norge. Prestegårdeneble befolket av en overklasse som fulgte samme boskikker som overklassen i byene. Derfraer et stort og tidligere lite utforsket kildemateriale nylig publisert i verket Norske prestegarder– folk og hus (Horgen 1999). Adelens setegårder og lensresidenser var også et godtdokumentert boligmiljø som må antas å ha vært forbilledlig for borgerlig boskikk.4.4.2 Stue, kammer, kjøkken og salI kapitel 4.3.2 er alminnelig forekommende plantyper omtalt, og det er argumentert for atlangt den største delen av byens boliger kunne plasseres i samme kategori, her kalt byhusetmed enkeltromsplan og to eller tre rom i tomtens bredde, og med svalgang mot gården, i hvertfall hvis huset lå på høy kjeller eller hadde to etasjer.Ut fra det tilgjengelige kildematerialet, som neste underkapitel bringer noen utdrag fra,bekreftes det som foran (s. 282) er konstatert: at husstanden som disponerte gården bodde iforhuset mot gaten. I Christiania fantes få paralleller til den utbredte tyske boskikken medverksteder eller annen næringsvirksomhet i forhuset, om vi unntar krambodene. Verkstederog lager lå nesten utelukkende bakenfor i bygningene rundt gårdsplassen. Forhuset var altsåbolig i betydningen husstandens samlingssted for opphold og måltider, og dessuten inneholdtdet i 1600-årene som regel soveplasser for ekteparet eller den enslige som utgjorde denskjerne. Forøvrig var det et spørsmål om planstruktur og størrelse hvor husholdningens andrefunksjoner var lokalisert. I eldre tid, før svalganger ble innkledd eller husene ble utvidet ibredden, kom man gjerne direkte utenfra inn i en eller flere av stuene. Entréer eller forstuervar sjeldne (Collett 1893:185).StueDet sentrale oppholdsrommmet i en bolig var alltid en stue. Betegnelsen var fast innarbeidet ide eldste undersøkte kildene og var gjennomgående for hele perioden som behandles. Stuer låalltid på grunnplanet i forhuset. Ingen steder i kildene har jeg funnet denne betegnelsen bruktom rom som lå i en overetasje eller en bakbygning, med mindre det var tale om selvstendigeboenheter – en leilighet i en overetasje eller et selvstendig leiehus på samme eiendom. Vardet bare én stue, kaltes den ”stuen”. Var det flere, kunne man bruke betegnelser som”storstuen” eller ”dagligstuen” til å holde dem fra hverandre, eller under særlig storslagneforhold gi dem navn etter visuelle særtrekk, som ”rødstuen” eller ”karnappstuen”. Først motslutten av perioden finnes tegn til en funksjonsdifferensiering innenfor kategorien ’stue’. Såtidlig som i 1743 var det ennå ingen spisestue blant de mange andre stuene i Collettgården.En av de første i byen må ha vært hos Anthoni Müller i Kongens gate 8 i 1748. Men på dentiden var det stadig god tone å innta måltidene i dagligstue eller sovekammer (Collett1893:186). I 1765 hadde Morten Leuch innredet en særskilt spisestue i sin nye hovedbygningpå Bogstad. 206 Den tidligste spisestuen i det undersøkte kildematerialet var den som fanteshos inspektør Hansteen i 1780-årene, av Conradine Dunker kalt vekselvis ”spisestuen” og206 SAiO. Underrettsprotokoller. Aker Tingbok nr. 43, fol. 3, Forbedringstakst 1765.”6. SpiiseStuen træckt med grøn malet Sejl Dug, gibset Tag, malet Gulv i sorte og hvide afdeelinger, etfastlagen hiørne Skienk med glas Skab, en 2 Etage Kackelofn med Dør og Tud, samt Brøst Paneling underTrækket.305