Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

trekkes av denne kilden, når den sammenholdes med opplysninger fra bygningsundersøkelserog med det fyldigere kildematerialet fra København.Fig. 4.67Illusjonsmaleri på kalkpusset bindingsverksvegg i Rådhusgaten 14. Nederst en ”brystning” med ”fyllingspanel”,ovenfor et stripet ”silketapet”, alt i grågrønt med svart skygge under ”brystningslisten”.Vi ser av kilden at ganske mange rom ennå i 1780-årene sto med blottlagte vegger, slik de fåbevarte eller undersøkte husene også lar oss ane. For vegger i mur og bindingsverk synes detsom om slemming og kalkmaling har vært en selvsagt behandling, uten at dette registreres ikilden. Dette må være tilfellet for rommene i Rådhusgaten 12 og 14, som har illusjonsmalingmed kalkfarge på mur eller bindingsverk (Roede 1989).Panel, striekledning eller tapet ser ut til å ha klar sammenheng med sosialt nivå.Således opplyses det allerede i branntaksten for 1777 at Kirkegaten 18, med en fortid sombolig for en av byens rikeste kjøpmenn, hadde ”betrukne, mahlede og panelede Værelser”,uten at dette er nærmere spesifisert. Dette kan ikke ha omfattet alle værelser, med mindrehuset i mellomtiden ble utvidet, ettersom taksten i 1787 angir at fire av fem værelser i førsteetasje og tre av fem i annen etasje var ”betrukne”.Det ville sprenge rammene for avhandlingen å referere hva undersøkelser i ståendeeller revne Christiania-hus har brakt for dagen av gammel innredning. Noen er omtalt ibeskrivelsene av de enkelte utvalgsgårdene. Forøvrig er det hovedsakelig de størremurgårdene som er undersøkt. Noen få trekk fra dette materialet skal presenteres, vesentligslikt som kan kaste lys over utviklingen over tid. Det vises forøvrig til Arno Bergs utførligebehandling av temaet i ”det gamle Christiania” (Berg 1965:15-21,41-47). I tillegg er detgrunn til å tro at forholdene i Christiania og København hadde mye til felles. Vi bør derforregne med at det langt fyldigere kildematerialet som Kirsten Lindberg har innsamlet fraKøbenhavn også sier noe om hvordan Christiania-borgere innredet husene (Lindberg1996:II,109-119,139-143).1600-årenes stuer og kamre var overveiende uten indre kledning, også hos rikeborgere. Under enklere forhold var murvegger bare ensfarget kalket, mens de mer formuendelot veggene dekorere. 215 Imiterte draperier var meget populære, noe som bekrefter at ogsåvirkelige draperier forekom. Øvre del kunne da være fylt med rankedekor eller andremønstre, til dels som illusjon av gyllenlær eller tekstiler. Tilsvarende behandling ble også215 Utbredelsen av malt dekor på ellers ubehandlede innvendige vegger og himlinger kan henge sammen med atdette tidlig var en utbredt skikk i nordtyske byer, i motsetning til de sydtyske, hvor man i større grad kleddefinere oppholdsrom med forseggjort panel (Mohrmann 1985:514).314