Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

er det påviselige ytre faktorer som kan forklare valget av traséer for de øst-vestgående gateneog deres ulike avstander.Tomteutstikking uten overordnet plan?Forsøk på å analysere tomtestørrelser og tomtegrenser har ikke avdekket noen tydeliglovmessighet. Men de fleste øvre, jevnbrede kvartalene har (eller hadde) en gjennomløpende,eller tilnærmet gjennomløpende, tomtegrense på langs, slik at de enkelte eiendommer strekkerseg halvveis inn og møtes ”rygg mot rygg”. Selv om mønsteret ikke er gjennomført, kan detvære berettiget å tale om en ”normaltomt” med bredde fra 18 til 20 alen og dybde fra 36 til 40alen, altså med forholdet bredde/dybde omkring 1:2. Nærmest dette omtrentlige idealetkommer kvartalet V7 mellom Akersgaten, Rådhusgaten, NedreVollgate og Tollbodgaten. Deter delt på langs med en sammenhengende grense nesten nøyaktig på midten, og på beggesider er mange av grensene på tvers sammenfallende. To tomter mot Nedre Vollgate (281 og282) må være oppstått ved deling, mens fire tomter mot Akersgaten (269-272) har en samletbredde som tre ”normaltomter”. Kvartalets samlede lengde på ca. 180 alen gir plass til 9tomtebredder, hvilket her gir en gjennomsnittlig bredde på 20 alen. Andre planlagte norskebyer har bare antydninger til standardiserte tomtestørrelser, eller variasjoner over”normalmål” i flere kategorier, som i Mandal (Eliassen 1999:145).Fig. 2.11 Kvartal V7 med tomteinndeling ca. 1830, etter kart av Chr. H. Grosch. Akersgaten nede på utsnittet,med utvalgsgården nr. 17 på hjørnet av Tollbodgaten (til høyre). Den gjennomgående tomten er Akersgaten 11.Det kan i denne forbindelse være verd å sammenligne med det omtrent samtidige anleggetGöteborg, der man i 1621 delte ut tomter i tre kategorier. For murhus ble det avsatt tomter påca. 18 x 50 alen, mens de øvrige kategoriene var for trehus med murte gavler og for renetrehus på ”de dårligste steder i byen”. Den formodede ”normaltomt” i Christiania med bredde18-20 alen og dobbelt så stor dybde har en parallell i Friederichsstadt i Slesvig, anlagt i 1619.Den var beregnet for nederlandske kolonister og fikk de smale og dype tomtene som disse varvant til. De største fikk ca. 10 m fasadelengde, mens de minste for håndverkere og arbeideremålte henholdsvis 18 x 72 fot eller 16 x 60 fot (Gamrath 1968:94-96).Utgravninger på Kontraskjæret, i bebyggelsen som brant i 1686 og ikke ble gjenreist,har vist et lignende mønster på sørsiden av Rådhusgaten. Tomtedybden var ca. 41 alen, mensbredden på de to fullt utgravde tomtene var ca. 28½ alen (Schia 1988:118). Dette harformodentlig vært tomter for folk fra et høyere sosialt skikt. Mål i denne størrelsesorden, ellerbetydelig større, finner vi en overvekt av i de nedre delene av byen, men uten iøynefallendetegn til modultenkning.Det ser ut til at man ikke hadde en ferdig plan for tomteinndeling tegnet ut på papiretfør man gikk i gang med utparselleringen. Snarere må det antas at stattholderen har tattkongens bud bokstavelig og delt ut ”Pladserne . . . til enhver efter sin Formue” i den74