Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

(Elias 1989). Hus ble til ”hjem” (Rybczynski 1986), mer komfortable og hyggelige, mindreoffentlige enn i middelaldersamfunnet, mer reservert for den snevre familiens privatliv – menstadig med bibehold av funksjonen som regisserte scenarier for egenpresentasjon overforoffentligheten. Opplysningstiden åpnet også for mer bevisste, rasjonelle forandringer idagliglivet, samtidig med at tekniske nyvinninger ble tilgjengelige. 96 Disse endringene ogderes mulige årsaker er nærmere omtalt i kapitel 4.4.5. Kan Bruun-familiens hjem tas tilinntekt for slike tendenser i en avkrok av Europa?Rybczynski bygger en del av sin argumentasjon på nettopp dette eksemplet, menkanskje på noe sviktende kildegrunnlag (s. 119). Men han kan likevel ha rett i en delkonklusjoner. Vi kan nok ta fraværet av soveplasser i stuen og salen som tegn på enbegynnende differensiering i bruken av rommene og et skille mellom private og offentligesoner. Siviliseringen av dagligliv og omgangsformer kommer til uttrykk i nye drikke- ogspiseskikker, og et mer forfinet bordstell. De nye drikkevarene kaffe og te var i løpet av 50 årblitt vanlige, slik det vises i mengden av tilbehør – kanner av tinn og sølv og kopper avsteintøy og porselen. Maten ble i hvert fall til selskap servert på tallerkener av steintøy (2dusin blå og hvite) eller porselen (6 forgylte). Men til daglig bruktes kanskje fremdelesgammeldags tinn – huset hadde i 1756 enda flere tinntallerkener enn i 1704. Glass til annetenn pryd og seremonielle skåler var kommet på bordet, kanskje som tegn på at vin i glassbegynte å avløse øl i krus.Både stue og sal hadde nå flere bord og stoler. Stolene var også mer komfortable, allemed lærtrukne seter, og lenestoler var kommet inn som en ny kategori. Bordene var supplertmed ”gueridons” til avlastning. Gardiner med kapper var å finne ved de fleste vinduene, ogdessuten fantes ”døre-gardiner” i dagligstuen. På veggene hang flere bilder enn før – ni små”Skilderier” og to store portretter som ble bokført i kammeret ved salen har vel til daglighengt i stuen og salen.Mengden av dyre, vakre og moderne gjenstander kan bare representere én side av1700-årenes sivilisasjonsprosess. I tillegg må den ha kommet til uttrykk i selve huset og detsfaste innredning. Det skuffende er imidlertid at vi ikke har kilder til å underbygge den sammeprosessen for husets del. Auksjonslister og innbofortegnelser regner bare opp løsøre, mens alt”mur og nagelfast” blir borte i summariske bygningsbeskrivelser. For Tollbodgaten 14 finnesingen branntakster mellom 1766 og 1827, 97 og derfor vet vi enda mindre om dette huset ennom mange andre. Man kan vanskelig tenke seg det rike løsøret med naknebindingsverksvegger som bakgrunn. Ikke desto mindre er det slik Folkemuseet presentererhuset i mangel av konkret viten – men kanskje også i en trassig tro på det moralsk høyverdigeved ikke å bevege seg hinsides grensene for sikker viten. Først i de senere branntakstene på1800-tallet hører vi om ”betrukne og panelede Værelser”. 98 Noen av dem, og i hvert fall derepresentative, må ha vært kledd innvendig allerede i 1756, om ikke før. Fotografier ogskisser fra demonteringen viser panel, tapeter og stukkhimlinger i mange rom, og noen avdisse innslagene kan antydningsvis dateres til 1700-tallet. Men håndfaste bevis for en slikstandardhevning mangler, og det eneste som kan underbygge antagelsen om en moderniseringav bygningen, er den store verdiøkningen mellom taksten i 1741 og auksjonen i 1756.Siste generasjon av bokbinderfamilien BruunVed auksjonen i 1756 ble huset kjøpt av enda en bokbinder, Niels Haslef (1721-67), kanskjeallerede da forlovet med Fredriks og Marthes sønnedatter Christine Bruun (1738-87). Hennes96 ”Svenskeovnen” med dens effektive vitenskapelig funderte konstruksjon (Cronstedt, 1791) er et typiskprodukt av denne tendensen.97 Bygningen var ikke forsikret i den alminnelige brannkassen, men i byens brannkasse. Se kap. 1.5.2.98 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 18, fol. 48 a.131