Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Når 1807-taksten bare opererer med fire rom i hovedhuset, mens de tidligere takstene oppgirfem, er årsaken at man fra og med 1807 regnet den tilstøtende vinkelen som en del avsidefløyen, mens den før ble regnet å tilhøre hovedhuset.Plantegningene fra 1900-tallet bekrefter at dette huset i store trekk beholdt sammeplandisposisjon gjennom hele levetiden, selv om deleveggen i begge etasjer kan ha værtforskjøvet noe. Dette er en nokså sjelden foreteelse, idet de fleste hus gjennomgikk langt merradikale forandringer. Ikke minst var det alminnelig at så vidt smale hus med enkeltromrekke ble utvidet til dobbeltromsplan.Her står vi ganske sikkert overfor den kanskje mest utbredte toetasjes hustypen iChristiania, med smal bygningskropp og bare to gjennomgående rom i hver etasje, og medsvalgang mot gården. Kjøkkenet lå i hvert fall siden omkring 1800 i en sidefløy. Det erkanskje et kjennetegn ved plantypen at den legger kjøkkenet utenfor selve bygningskroppen?Parallellene til dette huset er mange. Blant utvalgsgårdene har vi en slektning i Fred.Olsens gate 13. I Trondheim var lignende planer vanlige omkring 1700. Etter storbrannensom rammet Trondheim i 1708, utarbeidet general Wibe fire forskjellige typeplaner forgjenreisningen. De regnes for å ha vært bearbeidelser av planløsninger som allerede varvelkjente i byen (Kavli 1966:82-94). Det er mulig at de også kan oppfattes som mer generellemoderne urbane hustyper med en videre utbredelse. Flere av dem har likhetstrekk med vårChristiania-gård, bl.a. har tre av dem kjøkken plassert i en sidefløy, og de to minste har portog to seksjoner i hovedhuset, den største benevnt stue, den minste delt i krambod og kammer.På tre av planene vises ingen trapp, noe som må forstås dithen at annen etasje skulle haadkomst fra en svalgang. Noen slik er riktignok ikke tegnet, men det skyldes at generalenikke tegnet overetasjens plan. Men Wibe la stuen til den enden der sidefløyen støter til, slik atden fikk direkte kontakt med kjøkkenet. I Dronningens gate 19 lå stuen derimot nærmestporten, uten innendørs forbindelse med kjøkkenet. Fra Danmark og tidligere danske byer iSør-Sverige kjennes typen fra tidlig på 1600-tallet, for eksempel i Vestergade 7 i Køge,Östergatan 28 i Malmø, Stora Norragatan 36 i Landskrona, Västra Storgatan 7 i Kristianstad,og Kattesundet i København (Engqvist 1978:100-106) (Johansson 1979). Mange avtegningene som ble laget til mesterprøven for opptak i tømrerlauget i København kanbetraktes som varianter av typen. Alle de her nevnte husene har to eller tre rom på rad ogkjøkken i tilstøtende sidefløy.Innredning og brukArno Berg gjorde viktige iakttagelser om innredning og farger inne i huset under rivningen i1938. Det fremgår at veggene i den første tiden sto uten innvendig kledning, slik atbindingsverket var synlig. Murfyllingene var da pusset og det hele hvittet med kalk. Kanskjevar kalkpussen også trukket ut på bindingsverket, med mer eller mindre solid resultat – idealetvar en mest mulig slett vegg, hvor bindingsverket ble kamuflert, eller i det minste ”malt bort”.I salen ovenpå hadde veggene en 40 cm høy lyserød sokkel, avgrenset med en 1” bredsvart strek mot den øvrige veggflaten, som sto hvitkalket. Et tilsvarende fargeskjema kjennesfra Rådhusgaten 12 (Roede 1989:60). De fasede loftsbjelkene var mønjerøde, og loftsbordenevar hvittet. Sokkelen ble senere malt gråblå. I de øvrige værelsene registrerte Berg densamme malte blågrå sokkelen, 35 til 40 cm høy, uten eldre fargespor.Berg mente at alle rom i løpet av 1700-årene ble kledd med profilert vekselpanel i 7-8”bredde, tidligst i det søndre rommet i første etasje. Her noterte han denne fargekronologien:rødbrunt, gulgrått, lyst blågrønt og til slutt hvitt. I det senere panelte nordre rommet fant hankornblått, lilla, lyst grågrønt og til slutt gult. De tidligste branntakstene sier lite ominnredningen, og de bekrefter ikke Bergs antagelse om paneling før 1800. I 1787 158 og 1797158 RA. Kommersekollegiet, Branntakster Christiania, pakke 14 og 15.159