Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

tverr-retning fremgår av snittet på fig. 3.57; de strakte seg fra gaten til bakveggen i 1700-årenes bindingsverkshus. Dermed er det grunn til å anta at murhuset før dette hadde sammedybde, ca. 10½ alen. Vanligvis finnes det god korrespondanse mellom rominndelingen ikjeller og hovedetasje. Hvis man kunne fastslå målene på hvelvkjellerne, ville man dermedogså få en god indikasjon på den interne planløsningen.Fotografiet av fasaden viser at hvert kjellerrom hadde ett vindu, begge plassert isamme akse som vinduet til venstre i de respektive rommene over. Vinduer i hvelvkjellereplasseres helst så høyt som mulig, altså nær hvelvets midtakse. Dette antyder at kjellerenkanskje hadde en annen inndeling enn den som ble valgt for det yngre huset ovenpå, med detminste rommet nærmest porten, og skilleveggen nærmere midten av huset. En slikdisposisjon av kjelleren bekreftes av fotografiet fra 1906. Det viser en døråpning i bakveggenpå nordre hvelvrom som neppe kan være noe annet enn adkomsten fra kjellerhalsen motbakgården. Den samme åpningen synes på et fotografi fra bakgården, 236 helt inne i hjørnetmot sidefløyen. Plasseringen fremgår også av planen, fig. 3.59. Flere uavhengige data bidraraltså til å sannsynliggjøre at deleveggen mellom hvelvkjellerne lå omtrent midt i bygningen,slik at kjelleren hadde sitt største rom mot nord, og sitt minste mot syd. Hvis antagelsen omen slik inndeling av kjellerplanen er riktig, blir det også sannsynlig at første etasje i 1600-årenes murhus var inndelt på samme måte. 237Fig. 3.62 Forsøk på rekonstruksjon av planløsningen i murhuset på ”Romedalsgården” før brannen i 1686.Basert på den indisiekjeden som her er fremlagt, avtegner det seg en planløsning som vist pårekonstruksjonsskissen, fig. 3.62 . Det finnes ingen holdepunkter for en mer detaljertredegjørelse for 1600-tallsbygningen; dens høyde og takform, dekor og farger, åpningenesplassering og format – alt er ukjente størrelser. Men dokumenterte fellestrekk ved samtidigbebyggelse kan åpne for hypotesedannelse.Rekonstruksjonsforslaget viser en variant av to-romsplanen med gjennomgående rom.Denne har et smalt rom nærmest porten og en større stue i vinkelen mot sidefløyen, somantagelig rommet kjøkkenet. Hans Henrik Engqvist har brukt betegnelsen ”vinkelbyggetgård” om denne typen (Engqvist 1978:73-78,100-106). Han viser en rekke eksempler fra236 Oslo Bymuseum, foto 1370.237 For et murhus med sine vesentlig tyngre vegger er det nesten utenkelig at tverrveggene ikke skulle haunderstøttelse av korresponderende kjellermurer. Derimot finnes det mange eksempler på at relativt lettebindingsverksvegger kunne plasseres uavhengig av kjellermurene, ikke minst ved byggearbeider på eldrefundamenter.194