Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Mot slutten av 1700-tallet ble det inne i selve byen reist noen få nye offentlige bygninger avuomtvistelig arkitektonisk kvalitet og klart innrettet for sine formål. I 1776 fikk byen nytollbod, tegnet og oppført av murmester Hesler. Bindingsverket ble antagelig utført avtømrermester Schimpf, en innvandrer fra Hessen-Kassel (Berg 1946:91,106). (Se s. 357). Detvar en prektig ”akademisk” bindingsverksgård etter danske og tyske forbilder, med stortvalmtak, frontispis og en rikt utformet portal med Christian VIIs navnesiffer. Den rakk ikke åbli gammel før den ble ødelagt av bryggebrannen i 1785. Glasmagasinet reiste i 1786 etbyggverk av tilsvarende kvalitet like i nærheten, der Sentralstasjonen ligger nå. Arkitekt ogbyggmester for dette var A.J. Kirkerup fra København (Berg 1946:95,104), og det var etgjennomført ”københavnsk” bindingsverkshus i slekt med idealfremstillingene på tidensmestertegninger. Fasaden var symmetrisk organisert omkring en midtstilt port og hadderegelmessig plasserte vinduer med dobbelt stolpeverk imellom. (Fig. 2.17).På ett område av offentlig virksomhet var byen et eksempel for andre bysamfunn.Etter krig og brannkatastrofer gikk man i 1720-årene inn for å skaffe byen et vannverk sombåde kunne tilfredsstille etterspørselen etter godt vann til husholdningene og til slukking vedbranntilløp. Med stolthet ble det i 1763 omtalt som ”Christiania Byes kostbare Vandverk,hvis liige ikke findes i nogen anden bye hverken i Danmark eller Norge, ja end ikke i denKongl. Residentz stad Kjøbenhavn” (Berg 1946:231). Vannledninger fra Akerselven førtevann til poster i alle viktige gatekryss og åpnet dessuten for å legge ledninger videre inn iprivate gårder.Som vi har sett, var det vanlige – eller helst litt bedre – borgerhus som måtte gjøretjeneste når bygninger trengtes til offentlige formål. Men i den lille provinsbyen Christianiavar det ikke så mange institusjoner som trengte mer enn en udifferensiert bygård. Akershusog Domkirken var i det meste av perioden omtrent de eneste bygningene som helt ut vartilpasset spesielle formål. Da byen i 1814 brått fikk status som hovedstad, sto man derforoverfor et massivt behov for raskest mulig å fremskaffe egnede lokaler for alle deinstitusjoner som fulgte med den nye verdigheten.Fraværet av offentlig bebyggelse i noe vesentlig omfang betydde at man lokalt haddeet nokså beskjedent repertoar av skoledannende forbilder for utforming av borgerlig arkitekturog folkelig byggeskikk. Impulsene var man henvist til å søke i egen lokal tradisjon, i utlandeteller i litteraturen. I del 4 skal vi forsøke å oppspore noen faktorer som kan ha værtbestemmende for byggeskikkene i Christiania.87