Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

På steinhus i middelalderen kan det meget vel ha vært flere takbind av samme støpning som ikirkene, men på trehus er dette mer tvilsomt. Dobbeltsperrer virker rimelige på metertykkemurvegger der begge får opplegg på mur, men mindre sannsynlige på vegger av stavverk ellerlaft. De kunne selvsagt tenkes anbrakt som saksesperrene i stavkirkene, med fotpunktene nærhovedsperrenes og med slakere helling enn disse. Et av de få store profanhus i tre framiddelalderen, Finnesloftet på Voss, har et rent sperretak med beter. Det kan ikke utelukkesat ”fotingsrøst” forekom, men da mest sannsynlig med ett enkelt sperrepar, eventuelt med etekstra sett saksesperrer. 138 Men det finnes ingen klare indikasjoner på at norske profanhus framiddelalderen har hatt tettstilte takbind med ett sperrepar og bindbjelke, altså med alle detrekk som må være til stede for at vi kan definere dem som identiske med ”Christianiatakbindet”eller bygdeslektningen ”fotingsrøstet”.Takbind i middelalderkirker på Østlandet har nok visse likhetstrekk med takbindene ietterreformatoriske kirker og i bymiljø på 1600-tallet. Begge grupper har med storsannsynlighet forankring i utenlandske bygningsmiljøer, men noen kontinuitet dem imellomfinnes det ingen sikre holdepunkter for. Snarere må det være tale om to perioder medbetydelig monumental byggevirksomhet og tette kontakter til utlandet, men med flere hundreårs relativ stillstand i mellomtiden. Teorier om et hjemlig opphav for sperrebindet står segdårlig mot det alminnelig aksepterte kontinuitetsbruddet i norsk byggevirksomhet etterSvartedauden og videre gjennom senmiddelalderen. 139 Mellomleddene som behøves for åetablere en forbindelse mellom sperrebind i middelalder og nyere tid mangler.Kom sperrebindet fra Danmark?Fig. 4.49 Dansk ”kjøbstedsbygning” i to etasjer med utkragning i fasaden, ”højstolper” mot bakgården oggjennomført fagdeling. ”Tagremmen” ligger godt over loftsbjelkene og danner et ”styrterum”. Sperrene står påremmen, ett par for hver binding, med føttene direkte over stolpene. Takverket består av en serie sperrepar medhanebjelke, men ingen bindbjelke. Konstruksjonen er statisk dristig, idet sidetrykket fra taket ikke fanges oppved sperrefoten, men overføres som bøyemoment til stolpene. Østerågade 4 i Ålborg, oppmålt av M.Clemmensen. Etter Jensen (1933).138 Hvis man i det sist nevnte tilfellet sløyfet strekkbjelken, ville man stå tilbake med den klassiske”stavkirketakstolen”. Ola Storsletten har gjort meg oppmerksom på at en konstruksjon med ”dobbeltsperrer påbindbjelke” faktisk forekommer i enkelte østlandske stavkirker, men da i gavlveggene – altså ikke i fritt spennover kirkerommet, men understøttet av gavlens tilevegg. Kirkene i Hegge og Lom er eksempler.139 Se for eksempel (Christie 1991:178f).273