Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Dronningens gate 10 er tatt med blant utvalgsgårdene i denne undersøkelsen fordi gården serut til å være representativ for byggevirksomheten i det avbrente strøket og i byen forøvrigetter storbrannen. Det er forholdsvis godt dokumentert ved fotografier og tegninger, og detble undersøkt av Arno Berg under rivningen.Tomt og tidlige eiereTomten var blant de minste i byen, bare 16½ alen bred og 35 alen dyp, altså i underkant avdet som kan betraktes som en omtrentlig norm for mindre bygårder (Se s. 74). Det er ikkefastslått når den ble utmålt og klargjort for bebyggelse. Den tidligste sikre eier var PederHansen ved Bryggen, som må ha bodd på denne tomten i 1675 ut fra rekkefølgen i etskattemanntall for dette året. 138 Den samme Peder Hansen ”ved Brøgen” var også å finne imanntallet for 1680 som innehaver av en gård i mur – hvilket i dette tilfellet helst burde betyutmurt bindingsverk. 139 Gårdens takst på 250 riksdaler var blant de lavere i byen. Noen årsenere må den ha vært overtatt av Gullik Alfsen, som bodde i den tilstøtende gården påSkippergaten 13, senere mnr. 208. I skattemanntallet for 1688 oppførtes ”Niclas Garfuer iGullich Alfssens Gaard” og i 1695 og 1701 ”Gullich Alfsens Leyegaard”. 140 Finne-Grønnoppgir Christen Pedersen Skomaker som eier fra 1700, og ham finner vi også i manntallet for1701, kanskje i første omgang som leieboer. At han i hvert fall etter en tid ble eier, bekreftesav et skjøte fra 1703. Christen Pedersen overdro da til Monsr. Johan Jørgensen ”Min Ejendeog nu iboende Gaard, beliggende her udi Christiania imellem Helle Bundtmagers (mnr. 205)… og Petter Lapiers Huus (mnr. 207 A)”. 141 Det neste manntallet er fra 1713, etter brannen.På dette tidspunkt var det bare få bebygde tomter i kvartalet, men i rekken av eiere medgjenreiste hus fantes Helle Buntmaker og Jørgen Eilertsen Tømmermand. 142 Merkelig nokstår Christen Pedersen skomaker stadig oppført mellom disse to i manntallet. Ettersom vi vetat han solgte tomten i 1703, og at Jørgen Eilertsens eierskap bekreftes av andre kilder, måforklaringen være at skomakeren ble boende som leieboer i sin tidligere gård, både før ogetter brannen i 1708. Ifølge Finne-Grønn skal Jørgen Eilertsen ha overtatt gården i 1706. 143Etter alt å dømme var tømmermannen Jørgen Eilertsen eier av gården da den brant i1708, og han må snart ha sørget for å få opp et nybygg på branntomten. For en gangs skyld erdet derfor mulig å identifisere byggmesteren for et vanlig borgerhus, for det er lite sannsynligat den høyt kvalifiserte gårdeieren lot en annen håndverker overta oppdraget. Denne JørgenEilertsen satte spor etter seg i byen som stadskonduktør fra kort tid etter at stillingen bleopprettet i 1713. Han tok borgerskap som tømmermann i 1704 og ble snart en av de ledende ifaget. Fra 1714 til 1722 var han stadskonduktør og brannmester, samtidig som han drev sinbyggmesterforretning. Arno Berg bekrefter at han eide et nyoppført hus ”i Krantzen” i 1709 –det må være Dronningens gate 10 (Berg 1946:83-91). 144 Der skal han ha bodd først somenkemann og senere med sin andre kone, inntil han solgte gården i 1719.Jørgen Eilertsen hadde en rekke offentlige byggeoppgaver. I 1719 hadde han oppdragpå Fredrikstad festning, i 1722 ble han konsultert om kirkebygget i Halden. I Christianiaoppførte han den nye Corps de Guarde ved Torget i 1718 og arbeidet på Akershus Slott, i138 RA. Kontribusjonsregnskaper Christiania 1669-1674. ”Kaaberschadt mandtal … aff Christiania” 1675.139 Oslo Byarkiv. ”Christiania Mandtal Paa Kongl May.ts Grund met Næring och Brug schatt for Anno 1680”.140 SAiO. Magistratsarkivene. Christiania skattemanntall 1688-1750.141 SAiO. Christiania pantebok nr. 1, fol. 119 a. Naboen Helle Buntmaker var far til den Inger Hellesdatter sompå denne tid bodde i utvalgsgården Tollbodgaten 14 med sin mann, bokbinder Fredrik Jacobsen.142 SAiO. Magistratsarkivene. Christiania skattemanntall 1688-1750.143 Oslo Byarkiv. Finne-Grønns notater.144 Berg oppgir feilaktig at ”Krantzen” skulle bety det frigjorte terrenget på den tidligere byvollen, men Finne-Grønn plasserer Krantzen på hjørnet av Rådhusgaten og Dronningens gate, mnr. 207 (vestre del av Rådhusgaten5) Da blir det mer forståelig at han i 1713 bodde her i nr. 206 (Dronningens gate 10).153