Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

3.2.1 Tollbodgaten 14, mnr. 182Det siste bindingsverkshusetFig. 3.18 Tollbodgaten 14, gatefasaden. Oppmåling av arkitekt A. Grimnes 1911, AA.Tollbodgaten 14 var en av fire bygårder som i 1915 ble revet for å gi plass til et ruvendenybygg for Centralbanken for Norge. Nabogården Kirkegaten 18, en annen av denneavhandlingens utvalgsgårder, fikk samme skjebne. Men Tollbodgaten 14 ble reddet forettertiden ved at Norsk Folkemuseum tok den inn som første anlegg i museets ”Gamleby”.Forhuset er i dag det eneste av byens mer enn 200 bindingsverkshus som fortsatteksisterer. Enestående er det også at anlegget utgjør en komplett bygård med gårdsplassenomgitt av gamle bygninger. Allerede ved flyttingen i 1915 var intakte bygårder sjeldne, noesom bidro til at denne ble funnet verdig til å bli anskaffet for museet. Valget ble ytterligerebegrunnet ved at man her hadde et av de få tilfellene der fasaden av utmurt bindingsverkfortsatt sto synlig, mens nesten alle andre var blitt overpusset mer enn 100 år tidligere. Manantok dessuten at huset var blant byens eldste i bindingsverk, oppført før 1661. Avgjørendevar imidlertid det faktum at gården hadde tilhørt en og samme håndverkerfamilie gjennom detmeste av 1700-tallet, og at den ble tolket som særlig representativ for dette viktige segmentetav Christianias befolkning.På museet ble gården raskt gjenreist og presentert som ”Håndverkergården”, enanskueliggjøring av rammene omkring dagliglivet for det jevne byborgerskapet tidlig på1700-tallet. Til uvurderlig hjelp for museet var det rike kildematerialet som var nedfelt vedhvert eierskifte i form av skiftedokumenter og innbofortegnelser, til dels med opplysningerom hvor i huset tingene befant seg, og hvordan de enkelte rom ble brukt og benevnt.Komplette lister over alle eiendeler hos én familie gir oss i ettertid bokstavelig talt innsikt,ikke bare i dens materielle kår, men også i tanker og forestillinger hos datidens mennesker.Den veldokumenterte borgerlige bygården på Norsk Folkemuseum skulle komme til åvinne internasjonal berømmelse som eksempel på fremveksten av en borgerlig bokultur itidlig-moderne europeisk bymiljø. Odd Brochmann brukte den slik i sin bok By og bolig i118