Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

fullstendig frikobling mellom veggfag og bjelker. Fremdeles fulgte de samme frekvens, entenforholdet var 1:1 eller 1:2. Bare noen ganske få bindingsverksvegger i København viser tilløptil den slags ”anarki” som rådet i Christiania. 19Mentale bindingerDe få unntakene, og spesialtilfellene med dobbelt stolpestilling, rokker ikke ved inntrykket avdansk bybindingsverk i 1700-årene som systematisk strukturert. Det var stadig et rigorøstbundet system, til tross for at det ikke lenger fantes noen egentlige ”bindinger” eller andrematerielle eller strukturelle forhold som skulle fremtvinge en slik taktfast oppmarsj av alleledd. 20 Dette bringer oss tilbake til det spørsmålet som har svevet i bakgrunnen under heledenne gjennomgåelsen av dansk bindingsverk. Hvordan skal vi forklare en så vedvarendeunderkastelse under en tilsynelatende unødvendig systemtvang?Dansk bindingsverk later til å være påvirket av en mental styringsmekanismeinnarbeidet hos tømrerne gjennom enkulturasjon eller innforlivelse i en sterk tradisjon. Denkan selvsagt ikke i alle deler sidestilles med den medfødte språkevnen hos mennesker. Vi mårubrisere den mer under ”nurture” enn ”nature”, ettersom det er barn som lærer å tale, mensvoksne lærer å bygge. Og det er tale om virkelig, bevisst læring, ikke om den ubevisstespråktilegnelsen hos barn. Men parallellen til forholdet mellom tale og dypstruktur i språketgjør det sannsynlig at det må ha eksistert et underliggende lovverk eller en grammatikktilsvarende språkets. Dansk bindingsverk var foreskrevet av stilltiende lover som fastsattegrensene for det strukturelt mulige.Språkevnen ligger i bunnen og har gitt evnen til å konseptualisere ’bindingsverk’ sommental kategori. Gjennom menneskehetens forhistorie har språk og hjerner utviklet segparallellt, i den prosessen som Lumsden og Wilson kaller ”gene-culture coevolution”(Lumsden 1981). Utviklingen har utstyrt oss med et nevrobiologiske apparat til å oppfatteverden på visse måter og lære visse former for adferd fremfor andre ved ”prepared learning”.Den genetiske arven hos danske tømrere er dermed ikke ”bindingsverk” som ytring eller som”unit of culture” i seg selv, men en tilbøyelighet til å ordne og strukturere det etter fastemønstre, som så festes til hukommelsen som begreper (Wilson 1999:150). Genenepredisponerte for å søke regularitet og orden i en kaotisk verden, og de ga tømrerne hjernermed stor lagringskapasitet for tillærte modeller, som kunne hentes frem ved behov. Ved hjelpav språket kunne modellene formidles videre og bli kollektiv eiendom, og de kunne gå i arv tilnye generasjoner (Bickerton 1990:221-254).Gjennom flere tusen år var grunnenheten i danske hus ”bindingen”, og det er godtmulig at en så sterk og seig tradisjon har innpodet bindingen også i danske hoder. Men hvaslags mekanisme var det som ga den så godt feste? I neste avsnitt presenteres en teori somkan bidra til å forklare idéens gjennomslagskraft og lange liv.Bindingsverk som memI forrige avsnitt har jeg skissert hvorledes kategorien ”bundet bindingsverk” kan ha funnet ettilholdssted i hjernene hos hver ny generasjon av tømrere, i et samvirke mellom medfødtetilbøyeligheter og tillærte modeller, og under stadig utprøving og finstemming gjennom19 Kayser avbilder noen bakvegger uten klar faginndeling på Lille Strandstræde 6 og Gammel Mønt 31(Kayser1985:74,105).20 Chr. Axel Jensen har pekt på den langvarige tilnærmingen mellom mur og bindingsverk etter ca. 1650, ogsærlig i 1700-årene. Murhus overtok trekk fra bindingsverkshusene, som streng faginndeling og smalemurpiller, teknikken kunne kalles ”grundmuret bindingsværk”. Bindingsverket på sin side ble plant sommurverk og malt med murfarger (Langberg 1955:187-188,232-234).350