Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

litt innført i nordtysk byggeskikk i senmiddelalderen, og forløpere kan være både kirketakfra 1300-tallet og lignende takbind på byhus i 1400-årene. Konstruksjonen forekom endatidligere lengre syd i Tyskland, på bolighus allerede tidlig i 1300-årene (Bedal 1990:19)(Bedal 1977:111-115, note 251).Fig. 4.52Sperrebind med dobbelte hanebjelker på et hus fra 1322 i Eichstätt i Franken (Widmanngasse 8), til venstreoppmåling, til høyre rekonstruksjon av originaltilstanden i perspektiv. Etter Bedal (1990). Sperrebindene er ihovedsak av samme type som man reiste i Christiania 300 år senere. Hanebjelkene er påbladet, ikke inntappet,slik det senere ble vanlig. Rekonstruksjon viser også addisjonen av store kubiske elementer som kjennetegnetstrukturen i sydtyske hus. Strukturen var ikke så retningsbestemt som i Nord-Tyskland, hvor man adderte planeller ”skiver”. Konsekvensen blir henholdsvis et ubundet og et bundet system.Byggemåten innebar at relativt tettstilte takbind sto oppstilt på rekke oppå de langsgåenderemmene, som igjen hvilte på stenderne. Det var altså ingen hierarkisk oppbygging av taket iprimære og sekundære bærende ledd, 147 takhuden hvilte direkte på sperrene. Takbindene varvanligvis avstivet med én forholdsvis høytsittende hanebjelke til sikring mot innbøyning avsperrene. Takvinklene i nordtyske hus varierte helst mellom 52° og 55° (Bedal 1977:93).Beskrivelsen av tyske takbind ligner slående på det som foran er skrevet omChristiania-takbindet. Det virker overveiende sannsynlig at det var fra Tyskland dennekonstruksjonen fant veien til Norge. Den kan dels ha fått innpass etter direkte kontakt medtyske håndverkere, helst gjennom innvandring, 148 dels indirekte via Danmark, som også måantas å ha fått ”kæmningsværk” fra Tyskland. Christiania må i tilfelle ha vært innfallsportentil Norge, i alle fall det viktigste spredningssentrum i landet, på grunn av den storebyggeaktiviteten og det store antallet utenlandske håndverkere som medvirket, både før 1624på Akershus og etter 1624 i den nye byen. 149 Derfra kan takbindet så ha funnet veien videre147 I motsetning til for eksempel engelsk byggeskikk, som opererer med ”principal rafters” og ”common rafters”,eller til norske konstruksjoner som åstak med understøttende takbind eller kombinerte ås- og sperretak.148 Formidling via norske tømrere med læretid i Tyskland er tenkelig, men ikke særlig sannsynlig i lys av atnorske byer manglet tømrerlaug, og av at byggeskikkene er så vidt forskjellige. Men den begavede tårn- ogkirkebyggeren Werner Olsen kan ha fått opplæring i Tyskland; mange detaljer ved hans konstruksjoner ervanskelige å forklare uten å vise til tysk innflytelse.149 I denne sammenhengen er det grunn til å minne om at ett av de tidligste sikkert daterte tak med dennekonstruksjonen ble lagt over ”Romeriksfløyen” på Akershus Slott i 1632-33. Dette er også et av de få hvortømmermesteren er identifisert – mester Hans Diring (Berg 1951:II,52). Navnet tyder på tysk herkomst.Takbindene her er på alle måter identiske med ”Christiania-takbindet” med én hanebjelke.277