Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

tilhørte rådmann Christen Eskildsen Griis. Det laftede nabohuset mot Prinsens gate må havært oppført samtidig med utleie som formål, og det fulgte gården ved senere eierskifter, utenå bli matrikulert som selvstendig eiendom (Finne-Grønn 1949:38). Situasjonen fremgår avskattemanntallet for 1695, der Sl. Christen Eschildsens Enche er oppført foran ”Dend Leyegaard nest hoes”. 168Fig. 4.54Kirkegaten 22. Utsnitt av Henrik Helliesens akvarell fra 1895, OB. Både hjørnehuset og tømmerhuset til venstrepå Prinsens gate 10 skal være oppført i 1630. Det samme var tømmerhuset til venstre mot Kirkegaten, somfulgte hjørnegården som leiehus uten eget matrikkelnummer. Begge tømmerhus har utkraget overetasje.Utkragning skimtes også på Kirkegaten 20 helt til høyre, et bindingsverkshus som må ha vært fra 1600-årene.Et par av utvalgsgårdene var i perioder leiegårder. Det gjaldt Dronningens gate 10, som islutten av 1600-årene tilhørte eieren av den tilstøtende Skippergaten 13 og sto i manntallenesom ”Gullich Alfsens Leyegaard”. (Kap. 3.2.5). Det beskjedne huset på Akersgaten 17begynte sitt levnetsløp som leiegård omkring 1700, etter at tomten hadde ligget øde sidenbrannen i 1686. Eieren Zacharias Gran lot sine ”2de leje Voninger” gå til auksjon i 1710, ogden ene var hjørnehuset som leieboeren Knud Kandstøber da ble eier av – en bygning på bare8,5 x 6 m i to etasjer, antagelig representativ for leiegårder og andre småhus. (Kap. 3.2.6).Mellom utvalgsgårdene i Akersgaten lå nr. 13 lenge som leiegård. Det var et toetasjesbindingsverkshus med svalgang, i brannstaksten 1767 oppført som ”nye bygning” tilhørendeAnders Henriksen Høyer. Takstene gjennom resten av 1700-årene forteller om to kjøkkenerog fire værelser i forhuset. Selv om det ikke sies direkte, kan det antas at huset var oppførtmed utleie for øye. Eieren har vel selv bodd i en av leilighetene, siden gården ikke uttrykkeligkaltes ”Lejegaard” før i 1802, etter at en ny eier hadde overtatt. En plan tilrettelagt for utleiekan ha medvirket til at ”Byens Gamle Fattighuus” overtok gården i 1804 og ennå i 1846brukte den til samme formål, åpenbart uforandret. 169HusstandenOm én husstand var regelen, kunne sammensetningen variere med sosial status og yrke, ogmed sivil status og størrelsen på en eventuell barneflokk. Husdyrene kom i tillegg i de flestegårder. Noen eksempler fra manntallet for ”Kop og Quegschatten” fra 1683 kan illustrerespennvidden: 170168 SAiO. Magistratsarkivene, Christiania, Manntall 1. ”Christiania Byeskat Mandtal for Anno 1695”.169 RA. Kommersekollegiet, Christiania branntakstprotokoller, pakke 13 og 14.SAiO. Christiania branntakstprotokoller nr. 2, 5, 8 og 20. RA, byavgifter, Bygningsavgift 1802.170 RA. Rentekammeret, byregnskaper Christiania, Kontribusjonsregnskaper III 1664-1684.284