Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

av Kristian Bjerknes kalt ”den asymmetriske plan” (Bjerknes 1961:29-50). 190 Hans definisjonknytter seg til inngangen som ligger i ytterste akse på fasaden, og som leder inn til en ganglangs ytterveggen mot naboen. Gangen kan være gjennomgående eller stanse mot entverrvegg i huset. Noe portrom med mulighet for gjennomkjøring finnes aldri, og ville hellerikke være praktisk på de trange bergenske tomtene med minimale bakgårder. Forløperne fordenne typen av småhus i tre var murhusene som ble reist på Nordnes etter en brann i 1660.De fulgte forbilder i Nord-Tyskland og Danmark (Lidén 1991:126f). Hus av denne typen erukjente på Østlandet. Det har selvsagt en sammenheng med strukturen i byplanen. Gavlhuspasser til Bergens lange og smale tomter, med bredder ned til under 4 meter, mensminstebredden i Christiania lå omkring 12 meter og bare kunne bli mindre ved tomtedeling.De aller smaleste eiendommene i Christiania ble for trange for hus med vanligtoromsplan. Men istedenfor som i Bergen og på Kontinentet å legge møneretningen på tvers,holdt man fast ved plasseringen langs gaten. Bygningskroppen ble gjort dypere, men stadigmed mønet parallelt med gaten. Et eksempel er Akersgaten 3, hvor tomten bare er 7 meterbred. Fig. 4.61 viser til venstre murhuset i to etasjer som var nyoppført mellom 1812 og1827. Dybden målt på tegningen fra 1904 er ca. 9 meter, som i branntaksten fra 1827. Husetsom sto der tidligere, var et tømmerhus i 1½ etasje med samme dybde, men med smalereportrom, slik at det ble plass til et kvadratisk rom med innvendige mål 4,7 meter mot gaten.Bakenfor lå et smalere rom, og kanskje en gang eller trapp som opptok restarealet motportrommet. 191 Tømmerhuset som sto der før, og som må ha vært bygget mellom 1686 og1708, hadde altså en plan i samme kategori som etterfølgeren.Fig. 4.61 Fasadeoppriss og planer av Akersgaten 3 (til venstre) og Øvre Vollgate 3 (til høyre) etteroppmålinger i forbindelse med byggesaker i 1904 og 1894. AA, byggemeldinger fra Oslo bygningskontroll.En like smal tomt var Øvre Vollgate 3, til høyre på fig. 4.61. Også der lå til etter 1900 etsmalt hus, 10 m dypt og mindre enn 7 m bredt. Mot gaten lå et kvadratisk rom, og bakenforto smalere. Her var det ingen kjøreadkomst, bare en smal gang langs nabogrensen. Mengården var sammenslått med nabogården nr. 5, slik at dens portrom gjorde tjeneste for begge.Huset hadde bare én etasje, men til gjengjeld en bred midtark med takoppløft og ytterligere etloftsrom ovenpå. Byggemåten og alderen er usikker, men å dømme etter en tegning fra 1901kan det ha vært i bindingsverk. 192 På Øvre Slottsgate 16, i et strøk som ble bebygget etter atbyvollen ble nedlagt noen tiår inn på 1700-tallet, lå nok et hus av samme type. Tomten varnesten 10 meter bred, men innkjørselen opptok en god tredjepart av fasaden. Huset i to190 Bjerknes nevner merkelig nok ikke plasseringen med mønet på tvers av gatelinjen som et kjennetegn fortypen, men praktisk talt alle hans eksempler er gavlhus.191 RA. Branntakstprotokoll 1766, Bygningsavgift 1802, Ildstedsskatt 1812. SAiO, Branntakstprotokoll 1827.192 AA. Perspektivtegning ”Gaardsinteriør fra Øvre Voldgade No. 5” (med nr. 3) av Einar Oscar Schou, April1901, gjengitt som fig. 3.64.298