Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Fig. 4.30Bord brukt sekundært i en himling i Rådhusgaten 17. Murimitasjon med vekselvis røde og gule skiftegangermalt på tvers av stående panel. Foto NF.Murimitasjonen i Rådhusgaten 17 er et slående vitnesbyrd om at murverk ofte tjente somforbilde for overflatebehandling på trehus. Refleksjoner omkring den sparsomme viten viellers har om farger på trehus i Christiania og andre byer, innbyr til å trekke den slutning atmurhus var idealet man strebet etter (Holm, u.å.). Praktisk talt alle farger vi treffer påtrehusene kan oppfattes som etterligninger av stein eller murverk, eventuelt avpussarkitekturen som i sin tur benyttet steinimiterende farger. Rødfargen kan betraktes somen etterligning av rød tegl, okerfargen som gul tegl eller gul puss, og gul sandstein kan havært et utgangspunkt. Også de lyse gule og grå fargene som ble moderne under klassisismenkan forstås som utslag av samme tendens. Denne tolkningen av fargehistorien for trehus serut til å bli bekreftet av den etterfølgende gjennomgåelsen av overflatebehandlingen på byensmurhus.Farger på murhusTil tross for høy prestisje var murverk i tegl ikke noe som uten videre ble stilt til offentligskue. Gjennom hele Christiania-historien, og enda lenger tilbake i dansk byggetradisjon, serdet ut til at nakne murvegger med teglsteinens medfødte struktur og farge ikke har vært tålt,men alltid ”forbedret” med et strøk kalkfarge. Overmalingen kan vanskelig forstås som annetenn en idealisering av det foretrukne, men ufullkomne byggematerialet. 761600-tallets foretrukne behandling på danske murhus var rødkalking. Et tynt strøkmed kalkvann og rødt pigment skjulte uønskede fargeforskjeller i teglsteinen og mørtelstenkfra oppmuringen, slik at alt fikk en homogen tone (Lange 1996:16-20). I dette landet, hvormurverk bare opptrer sporadisk, dannet det norske byggemiljøet i liten grad sin egen tradisjon,men fulgte hovedsakelig danske forbilder. Alle undersøkelser bekrefter at rødkalking ogsåvar utbredt i det eldste Christiania. De fleste eldre murhus kan fremvise rester av slik maling;tydeligst kommer rødkalkingen til syne i en del av bakgården til Dronningens gate 11 fra1647, omkring porten og på loftet over svalgangen. (Fig. 4.31).Kongens gate 5 fra ca. 1640 hadde også rødkalking som første fargelag. 77 IChristiania som i Danmark kunne rødkalkingen ledsages av at fugene ble trukket opp i hvitt.Men strekene fulgte ikke alltid de egentlige fugene i murverket, og de bredte seg også over76 Forekomsten av mønstermuring både i rent murverk og i ”tavlene” i dansk bindingsverk synes å indikere at detbakenfor skikken fantes en tid da murverkets eget fargespill ble høyere verdsatt. Men også mønstermurverk blepå 1600-tallet fremhevet med maling eller rett og slett illudert på et tilfeldig underlag, slik som omtalt av BenteLange (1996, ill. s. 17).77 AA. Arno Bergs rapport etter bygningsundersøkelse ved rivningen i 1956.243