Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Danmark er bokstavelig talt et nærliggende land å lete i, og danske byhus i bindingsverk erflere steder i avhandlingen nevnt som sannsynlige forbilder for Christiania-bebyggelsen. Tiltross for massiv påvirkning fra Tyskland var dansk bybindingsverk godt forankret i gammellandsens byggeskikk. Et viktig tradisjonelt trekk var den faste forbindelsen – bindingen –mellom stolper og bjelker, med bjelkene tappet igjennom stolpen et stykke under toppen ogfornaglet utvendig. Øvre ende av stolpen ble altså ført opp over loftsgulvet før den endte i entappforbindelse med tagremmen. Hvis bjelkene ble anbrakt tilstrekkelig godt under”tagremmen”, oppsto et ”styrterum” begrenset av de lave kneveggene. Denne byggemåtenble overført fra bøndenes en-etasjes stuer til borgernes kjøpstedsbygninger i to etasjer (Jensen1933:16f). Fig. 4.49 viser et typisk byhus fra 1500-tallet med ”højstolper” på baksiden og”knægtbygget stokværksfremspring” på fasaden. Men snittet av overetasjen viser at det iprinsippet tilsvarer det tradisjonelle bondehuset, løftet opp på ”stueetagen”. Også her enderstolpene i tapper opp i og gjennom ”tagremmen”, og på hvert knutepunkt står en sperre ogstøtter seg til den oppstikkende tappen. Takbindet med sperrepar og inntappet hanebjelkemangler den nedre strekkbjelken som ville ha gjort det til en stiv trekant. I dette skiller detseg avgjørende fra Christiania-takbindet og fra det egentlige sperretaket etter gjengs tyskdefinisjon (Hinz 1989:158).Det kan ikke utelukkes at ”danske” tak fantes på tidlige bindingsverkshus iChristiania, men intet er sikkert påvist. Ett mulig tilfelle i utvalgsgården Dronningens gate 10er diskutert på s. 162-163. Snittet av dette huset, reist etter brannen i 1708, viser et loft medlave knevegger; en situasjon som det er fristende å tolke som ”dansk”. Men tegningen er ikkeen oppmåling i dokumenterende hensikt, og det er ikke sikkert at den bør oppfattes realistisk.Sikkert er det derimot at Christiania-takbindet ikke kan spores tilbake til den eldredanske bindingsverkstradisjonen, hverken på landet eller i byene. Men dansk bybindingsverkvar under stadig endring, og allerede omkring 1600 hadde mange hus virkelige takbind medtverrbjelken lagt oppå langveggenes remmer, og med sperreføttene nedtappet i denne (Jensen1933:17). Admiralsgården på Bremerholm i København fikk tidlig denne takkonstruksjonen,og dessuten et annet tidlig ”moderne” trekk, kort utkragning uten knekter. Chr. Axel Jensenantok sydtyske forbilder for dette (Jensen 1933:36). Her møter vi omsider en parallell til og etmulig forbilde for Christiania-takbindet. Konstruksjonen ble standardløsningen i Københavnetter at stokkverksfremspring ble forbudt i 1683, skjønt den tiltagende manér med å anbringebrede ”gavlkviste” på husene resulterte i at man sjelden fant et regulært takbind som spenteover hele husbredden. 140Fig. 4.50 Høeghs typetegning til dansk husmannsstue, 1794. Takbindet med ”kæmningsværk” er identisk medChristiania-takbindet. Etter Langberg (1942).140 Se for eksempel rekonstruksjonstegningene til Wilders gade 40-46 (Hansen 1979).274