Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Det kan ha vært de vanskelige grunnforholdene som førte til at det varte ca. 20 år før dissebyens mest ettertraktede tomter ble bebygget permanent. Nedenfor i kap. 4.2.1 er detredegjort for de omfattende tiltakene for å gjøre nabokvartalet byggeklart, og noe lignendekan ha vært tilfelle i de andre kvartalene nær Bjørvika. Kanskje har det i mellomtiden værtprovisorisk trebebyggelse her; noe slikt er muligens påvist i grunnen under Rådhusgaten 7(Moberg 1988:131) og i bakgården til Kirkegaten 16.Fig. 4.11Situasjonsplan og grunnplan for en laftebygning i grunnen under hjørnetomten Kirkegaten 18, oppmåling vedarkitekt Heinr. Jørgensen 1915, AA.Langt inne på sistnevnte tomt ble det ved byggearbeider i 1915 funnet et laftehus medinnvendige mål 6,80 m x 4,08 m, og med to omtrent like store rom. (Fig. 4.11). Skilleveggenvar av reiste planker notet ned i en firhoggen svill. Seks omfar av ytterveggen var bevart, oglangsvillene lå underst, rett på leire og uten grunnmur under. Gulvene lå mer enn 3 m lavereenn fortauet i Kirkegaten. Orienteringen ser ut til å ha vært som for byens gatenett. Husetkan ha vært et provisorium fra byens første tid, men det kan like gjerne ha vært eldre ennbyen. Eller var det rester av et enkelt uthus på Kirkegaten 16, delvis revet og omsluttet avfyllmasser ved en planering i bakgården? 32De store murhusene oppført for byens ledende borgere og embetsmenn eroverrepresentert i den Christiania-bebyggelsen som stadig eksisterer. Vi vet betydelig mindreom de forsvunne murhusene som ble reist av jevne byborgere. Det skal imidlertid nevnes atflere av de større bygårdene i to etasjer kan ha en forhistorie som énetasjes hus, men senere erblitt påbygget i høyden. Murankrene som daterer mange av dem kan i så fall skrive seg frapåbyggingsåret, og ikke fra første byggetrinn (Grosch 1972). Dette spørsmålet er imidlertidikke tilstrekkelig undersøkt, og det er få muligheter til å besvare det for de husene som nå erborte. På Tollbodgaten 19 står fremdeles et murhus med ankerjern fra 1687 i etasjeskillet.Dateringen er noe problematisk, siden kilder fra både 1662 og 1680 identifiserer dette som etmurhus. Kan det ha vært påbygget i 1687? Den hypotesen motsies av at branntakster fra1755 og 1766 angir bare én etasje, inntil det i 1787 noteres at huset er ”bestaaende af grund32 Arkitekt Jørgensen observerte situasjonen etter at all bebyggelse på flere sammenhengende tomter var revet.Funnet er derfor registrert som liggende på hjørnetomten Kirkegaten 18, selv om det ifølge hans målangivelsemå ha ligget på nabotomten. Etter tegningen å dømme må det ha ligget på bakre del av Kirkegaten 16.Jørgensen målsatte bare avstanden fra Kirkegaten, ikke fra Tollbodgaten. Men en uavhengig kilde finnes i NFarkiv, et udatert og usignert notat som må gjelde samme situasjon. Her er laftehuset innmålt med kortveggen 17meter fra ”murlivet til Toldbodgaden 14”. Referansen må være bakveggen i nr. 14. Langveggen er målt til åligge 27 meter fra ”Unions nye gaard”, som etter Adressebøkene må være Tollbodgaten 12. De to kildene gir tilsammen en nokså sikker stedsbestemmelse.212