Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

med stor bæreevne og fikk derfor stor utbredelse, også i Christiania. Typen finnes bl.a. iRådhusgaten 19, både i den eldste delen mot Nedre Slottsgate og den noe senere hovedfløyen,begge steder med vinkler nær 60° og med henholdsvis én og to hanebjelker. Nesten like steilesperrebind fra 1600-årene fantes også i utvalgsgården Rådhusgaten12, hvor noen må ha blittbrukt om igjen da huset ble påbygget på 1700-tallet. På bindingsverkshusene Tollbodgaten14 og Tollbodgaten 4 fra omkring 1700 opptrer Christiania-takbindet med hellingsvinkel 48°,og enda slakere (44°) er det på sidebygningen til Rådhusgaten 19, det tidligere mnr. 252, etbindingsverkshus som må være fra 1700-årene. 128Christiania-takbindet er også en gjenganger i kirketak fra 1600- og 1700-tallet – ismale og slake takbind med bare én hanebjelke, i bredere og brattere utgaver ofte med tohanebjelker og med ytterligere avstivende ledd, som knestokker fra sperre til bindbjelke ellerstolper som understøtter hanebjelken, eller med langsgående takstoler. 129”Liggende stol”En mer komplisert takkonstruksjon, på tysk kalt ”Kehlbalkendach mit liegendem Stuhl”,kjennes fra noen særlig store hus. Collettgården fra Kirkegaten 15 (nå på Folkemuseet) hardette takverket over eldste del, fløyen som lå mot Tollbodgaten. Det har vært antatt at annenetasje og taket ble sterkt skadet under Carl XIIs beleiring av Akershus i 1716 (Berg 1938),men krigsskadene kan ikke ha vært større enn at mesteparten av det opprinnelige takverket fra1600-tallet kunne brukes om igjen. At dette virkelig skjedde, fremgår av dobbelt merking pånoen av sperrebindene.Fig. 4.46”Liggende stol” i taket over Collettgårder fra Kirkegaten 15. Til venstre ”stolen” med ”åser” i to høyder og høyeskråbånd. Sperrene og nedre hanebjelke støtter seg mot stolen. Ved hver fjerde sperre står ”bukker” på tvers.Til høyre ”bukken” fra siden. Den lyse fargen er kalkhvitting fra en tidligere loftsvegg. Foto LR.Tilsvarende takverk står ennå i Rådhusgaten 7 og Dronningens gate 11, og over Christian IVssal på Akershus slott (Rønningen 1993:81-84). Takverket på Akershus ble reist i 1637 avmester Galle Truls (Berg 1951:II,22). 130 ”Liegender Stuhl” ble også brukt i kirker på sluttenRønningens registrering, se neste note. I tillegg har jeg selv undersøkt takverkene i Kirkegaten 15 ogDronningens gate 11.128 Skisseoppmålinger, beskrivelser og kommentarer til flere av de nevnte takkonstruksjonene i Christiania finnesi et materiale innsamlet av Gunnar Rønningen og deponert ved ”Norges Kirker” hos NIKU i Oslo.129 Varianter av østlandske kirketakbind er illustrert i fylkesbindene av Norges Kirker.130 Galle Truls var borger i Christiania, men sannsynligvis en innvandret utlending (Berg 1946:67-68). Antageligvar han dansk. Han er den eneste tømmermester som det har lykkes å oppspore i dansk litteratur. I 1621arbeidet han på ”Skipperboderne” i København og fikk kontrakt på å ”ophugge udi Norge” noen av våningene(Lindberg 1996:II,512). Forbindelsen til Norge er altså dokumentert noen år før han første gang ble registrert her270