Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

oppgitte 16 alen. Noe av forklaringen kan være at takstfolkene målte de to fløyene fra detinnvendige hjørnet mot gården, og glemte hjørnepartiet under arealberegningen. Men i tilleggmå de ha målt feil. Fløyen langs Tollbodgaten burde ha målt 19 alen fra indre hjørne tiltomtegrensen istedenfor de 17 alen som oppgis i taksten, mens fløyen langs Kirkegaten måltfra samme punkt burde ha vært ca. 14 alen, og ikke 16 som angitt.Hvis vi nå går tilbake til fig. 3.12 med rekonstruksjonsforsøket for situasjonen i 1802,legger vi merke til at fløyen langs Kirkegaten har samme bredde som det angitt utbygget motTollbodgaten – 9½ alen. Dette målet er ikke så langt unna den sammenlagte bredden forfløyen med tilhørende svalgang i 1802. Kan det tenkes at utbygget mot Tollbodgaten haddeen gavl som ble oppfattet som enden på en bredere vestfløy enn den som faktisk fantes? Vilegger også merke til at den oppgitte lengden for fløyen langs Tollbodgaten blir omtrentkorrekt hvis den regnes fra tomtegrensen til utbygget. Målene i branntaksten skaper til åbegynne med mye hodebry, men med litt godvilje kan man altså ta noen av målene sombekreftelse på at rekonstruksjonen på fig. 3.12 er i nærheten av det riktige. Fig. 3.13 viser densamme situasjonsplanen med målene fra 1807 inntegnet. Det fremgår at enten må mange målvære feilaktige, eller rekonstruksjonen må være misforstått. Vi merker oss at de feilaktigeeller uforklarlige målene fra 1807 ble gjentatt i 1817 – kanskje på grunn av ren avskrift utenkontrollmåling.Fig. 3.13Målene fra branntakstene i 1807 og 1817 inntegnet på den rekonstruerte 1802-planen. Det er antatt at fløyen motKirkegaten var 26 alen lang istedenfor 16 som angitt. Videre er det antatt at takstfolkene ikke målte dennefløyens egentlige bredde, men oppga målet på utbygget mot Tollbodgaten.Hvis rekonstruksjonsforsøket viser den virkelige situasjonen både i 1802 og 1807, måbygningen stadig ha stått uendret i 1817 – og dermed også i 1812, da rommene ble målt oppfor ildstedsskatten. Dermed burde rom-målene i 1812 gi en kontroll på riktigheten av denrekonstruerte situasjonsplanen. I det følgende avsnittet om planløsningene viser fig. 3.17 etforsøk på tegne inn rommene etter oppmålingen i 1812. Igjen ender det med et ikke heltoverbevisende resultat. Det kan skyldes at mange antagelser om plasseringen av rommene erfeilaktige. Problemet kan også ha som årsak at det er gale eller tvetydige målangivelser ikildene. Dessverre må det erkjennes at metoden som for andre utvalgsbygninger har gitt gode109