Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

hjørnene mellom karnappet og selve veggen, fordi mesteparten av materialene her ble fornyetved gjenreisningen – her som så ofte ellers har kilrennene gitt opphav til store taklekkasjer ogråteskader i tidens løp. En sannsynlig teori, men vanskelig å verifisere, er at sperrebindenesom nå spenner over annen etasje, opprinnelig hørte til taket over første etasje og blegjenbrukt ved påbyggingen. 82 Tømmermannsmerkene på sperrene (se kap.4.1.3) er av sammetype som kjennes fra flere 1600-talls gårder.Fig. 3.21Tømmermannsmerker på sperrebind nr. 12. Til venstre vanlige romertall på sperre mot bakgården, til høyre påsperre mot gaten. Foto LRArgumentet som blir avgjørende, er at bindingsverket i hele 2. etasje ser ut til å være byggetunder ett som det nå står, altså med karnappet som et opprinnelig element. Hjørnestolpenehar ingen tapphull etter den gamle ytterveggen som eventuelt skulle ha vært fjernet vedtilbyggingen. Konklusjonen på disse drøftelsene må bli at karnapp og overetasje komsamtidig. Og da er vi nå heldigere stilt enn Hans Aall var, når vi skal våge oss på en datering.Arno Berg har senere gjort oppmerksom på en byggemelding for karnappet i Tollbodgaten 14,approbert av byens myndigheter i 1722 (Berg 1965:34). Magistratens sesjonsprotokollopplyser under 31. juli 1722 at Friderich Jacobsen Brun ”bliver bevilget et Karnap for hansiboende Huus til gaden at bygge med vidre … Betræffende den begierede tilladelse at maattesette et Carnap i hans gaard til gaden, da naar som helst samme iche gaar lengere ud til gadenend som hans Stachetter, Tillades hannem hermed samme at maae forfærdige og opsette”. 83Approbasjonen daterer i hvert fall karnappet, og sannsynligvis også hele overetasjen,selv om den ikke nevnes uttrykkelig. Det var heller ikke å vente – magistratens samtykke varneppe nødvendig for å bygge i høyden, bare for å bygge ut på offentlig grunn.Rekkefølgen i Fredrik Jacobsen Bruns byggearbeider ser dermed ut til å ha vært slik:1. Nytt forhus av bindingsverk i én etasje til erstatning for et eldre i laftet tømmer, ca. 1700.2. Sidefløy mot vest av bindingsverk i to etasjer, til verksted og beboelse. Antagelig oppførtfør 1704, men kan også være senere.3. Bakbygning mot syd av bindingsverk i to etasjer til rene uthusfunksjoner, oppført mellom1704 og 1722.4. I 1722 blir forhuset utvidet med et karnapp og samtidig påbygget en overetasje medtilhørende sval mot bakgården. I samme byggetrinn oppføres østfløyen med trapp og åpensval som adkomst til hovedhuset. 84De fire byggetrinnene resulterte til sammen i en fullstendig fornyelse av hele gårdensbebyggelse. Etter 1722 ser det ikke ut til at den da aldrende bokbinder Bruun har foretatt nyebyggearbeider av noe større omfang. Han hadde vel på denne tid både nådd høydepunktet isin yrkeskarriere og klart å realisere en boligstandard som svarte til hans stand og stilling.82 Tilsvarende gjenbruk av sperrebind antas også å ha skjedd i Rådhusgaten 12, se kap. 3.2.4.83 SAiO. Christiania magistrat. Sesjonsprotokoll nr. 5 1720-1723, s. 209.84 En alternativ mulighet skal fremkastes: Huset kan ha stått i én etasje da karnappet ble byggemeldt ogapprobert i 1722. Hele ensemblet kan så ha blitt påbygget til 2 etasjer på et senere tidspunkt.125