Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

• Materialmangel. I byen eller omlandet fantes ikke teglverker på denne tiden, man var fullstendig henvist tilimportert stein. Både høy pris og usikker leveringstid må ha vært problemer.• Mangel på fagfolk. Byen hadde et betydelig antall murere, men vesentlig sysselsatt med offentligebyggeoppgaver på Akershus. Slottet og festningen fortsatte også etter 1624 å være den størstearbeidsplassen i distriktet. Oppgavene her absorberte en så stor del av arbeidskraften at det neppe var lett åskaffe kvalifiserte murere til byens behov – i hvert fall ikke uten å betale dyrt.• Manglende fortrolighet. Hverken innbyggerne eller utøverne i byggebransjen var fortrolige med murhus, ogman kan forestille seg at det har hersket en utbredt mistillit til å gi seg i kast med nye og uprøvde løsninger.Det er mulig at mye av innsatsen i første omgang ble kanalisert til de øvre delene av byen, dervelstående borgere var pålagt å reise gårder for utleie til mindre bemidlede i tillegg til degårder de oppførte for seg selv i byens bedre strøk. Kanskje har de benyttet seg av atmurtvangen ble opphevet og reist laftehus i vestre og nordre kvarter som de til å begynne medselv flyttet inn i, i påvente av at det skulle bli mulig å bygge på de anviste tomtene for deresegne bygårder. 30 Kildemateriale til å utprøve slike hypoteser finnes ikke, og husene forsvantved brannen i 1686. Dette må forbli en antagelse, men det er vanskelig å finne noen bedreforklaring på at det finnes så påfallende få sikkert daterte byhus fra før 1640-årene.Fig. 4.9Arno Bergs modell av Rådhusgaten 19 i opprinnelig skikkelse, OB. Sidefløyen mot Nedre Slottsgate (til høyre)er byens eldste hus, sikkert datert ved ankerjern til 1626. Forhuset kan være noe yngre.De store murhusene fra Christian IVs tidDet eldste sikkert daterte murhuset er sidebygningen til Rådhusgaten 19 (Berg 1965:4f).Fløyen mot Nedre Slottsgate er ved ankerjern datert til 1626. (Fig. 4.9). Den var i 1½ etasjemed overetasjen fremskytende i halvsteins bredde, det tidligste eksempel på en typebygningskropp som skulle komme til å bli meget vanlig for laftehus i byen og forstedene, seforegående avsnitt om utkragning. 31 Huset ble senere påbygd til to fulle etasjer, og30 Ideen er lansert av Svein Solhjell i notat til Byantikvaren i Oslo, datert 08.09.1998.31 Det reiser en del interessante spørsmål når vi finner denne formen på et hus i rent murverk, hvor slikutkragning ikke kan sies å være noe som byggemåten innbyr til. Derimot er utkragning en naturlig og velkjentløsning for bindingsverkshus, og det må derfor spørres om Rådhusgaten 19 er en ”oversettelse” til mur av etvanlig trekk ved bindingsverk, og at vi derav kan anta at det omtrent samtidig ble oppført mange lignende hus idenne siste teknikken, hus som kom til å danne forbilder. Hvis slike forbilder virkelig har vært å finne, får vi enforklaring på de ganske mange kjente hus av typen som ble oppført i lafteverk.210