Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

fikk gjerne også en deling med høytsittende losholt, slik at hele vinduet fikk fire rammer. 103Denne utførelsen skulle bli normen for vinduer i byhus til omkring 1850.Denne korte vindushistorikken kunne oppsummeres enda mer kortfattet som enhistorie i tre avsnitt om tilgjengeligheten av stadig større glassruter, som igjen er en funksjonav glassindustriens tekniske fremskritt og prisnivået. Skjønt de norske glassverkenesmonopolstilling fra 1760 til 1814 kan ha virket prisdrivende, må det antas at tilgjengelighetenble forbedret etter at innenlandsk produksjon av vindusglass kom i gang i 1755. Tidspunktetfaller sammen med en tiltagende utbredelse for ”engelske” vinduer med tresprosser over helelandet. Gjennombruddet for enda større ”klassisistiske” glassruter kan også ha spilt en rollefor opprettelsen av Jevne glassverk i 1793, noe som igjen kan ha virket tilbake på etterspørselog prisnivå.Brede og lave vinduer i tømmerhusHvis vi vender oss til de jevne borgerhusene, er bildet omtrent det samme, men vinduene varfærre og størrelsen mer beskjeden. Jevne borgeres hus var i tømmer eller bindingsverk, og deiboende tekniske forutsetningene ved disse teknikkene virket inn på utformingen av vinduene.Murverk innbyr til å lage høye og smale vinduer, ettersom det i prinsippet tillater åpningermed ubegrenset høyde, mens bredden er kritisk. Vanskeligheten ved å overdekke en åpning,enten den utføres med bue eller avlastende bjelke, er tilnærmet proporsjonal med bredden.For murhus representerte normalvinduet i de store bygårdene en optimal løsning.Tømmerhus innbyr derimot til å lage brede og lave åpninger. I prinsippet fantes ingenbegrensning for bredden, bare åpningen ikke kom for tett innpå hjørner og lafteknuter. Tilgjengjeld var høyden kritisk. Dels var det ønskelig å begrense etasjehøyden av hensyn tilstabiliteteten i veggen, men viktigere var det at åpninger ikke ble høyere enn at det lot seggjøre å avstive sidene. Tømrerne på 1600-tallet ser ut til å ha funnet de mest selvfølgeligeløsningene, uten skjeling til murhusenes høyere prestisje. På det best dokumentertelaftehuset fra 1600-tallets Christiania, Rådhusgaten 17, var vinduene omkring 1,9 meter bredeog 1,5 m høye. 104 Høyden på vinduene i dette praktbygget tilsvarte høyden på de samtidigemurhusenes vinduer, mens lafteveggens toleranse for større bredde var systematisk utnyttet.Disse vinduene fikk tre rammer i bredden, en inndeling som bare unntaksvis forekom imurhusene, for eksempel i karnapper, hvor veggens bæreevne var mindre viktig.Rådhusgaten 17 hevet seg langt over jevne borgerhus i størrelse og kvalitet. På dissevar etasjehøyden vanligvis mye lavere, helt ned til under 2 meter. Men også selve laftingensegenart må fremføres som forklaring på at vinduene sjelden var høyere enn 1 meter. Foreksempel var vinduene i sidebygningen på Kongens gate 13 bare 80 cm høye, men 140 cmbrede. 105 Tømmerhusene blant utvalgsgårdene er ikke eldre enn fra omkring 1700, men ogsåde bekrefter inntrykket av lave og brede vinduer som det normale. Akersgaten 17 haddevinduer med høyde 1 meter og bredde 1,2 meter, med en brystningshøyde på 1 meter. 106 Deeldste vinduene i Fred. Olsens gate 13 ser ut til å ha vært omtrent 1,1 m høye. 107Vinduer og vindusfag i bindingsverkBindingsverksvegger inntok en mellomstilling. Vinduets bredde burde ikke overstige enfornuftig fagbredde dersom veggen skulle beholde tilstrekkelig bærekraft for overetasje og103 Typen blir i Danmark selvfølgelig kalt ”dannebrogsvinduet”.104 AA. Oppmåling ved Arno Berg før rivning høsten 1938.105 AA. Arno Berg: Kongens gate nr. 13. Rapport fra undersøkelser under rivningen i 1930.106 AA. Arno Berg: Akersgaten nr. 17. Rapport fra undersøkelse ved nedrivningen august 1938.107 NF arkiv, oppmålingsskisser av Arne Berg under demontering for flytting i 1957.259