Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

tilegnet seg lafting som ”førstespråk”. Like lite som et talt fremmedspråk kunnebindingsverkets språk overføres rent og ublandet til et samfunn som fra før hadde et annetspråk. Utveien for tømrerne var å operere med ”oversettelseslån”. Under planleggingenmåtte de oversette sine mentale bilder av hjemlige laftehus til den tillærte teknikken. Det varikke vanskelig hvis man oppfattet bindingsverk bare som en alternativ måte å bygge en vegg,og dermed ikke vesensforskjellig fra lafteveggen.Den hypotesen jeg forsøker å underbygge, er at første generasjons bindingsverkshusble formet av utlendinger som var helt innforlivet i sine medbrakte byggeskikker og derforreiste byggverk med ”korrekt” og systembundet bindingsverk. Det kan ha eksistert flere ulikerealiserte modeller side om side i byen, både danske og tyske, men overveiende i beslektedebundne systemer, siden disse dominerte både i Danmark og Nord-Tyskland.Under denne første byggeperioden må de utenlandske mestrene ha gått inn i rollensom lærere for et stort antall norske tømrere. I tråd med språkanalogien har vi da hatt ensituasjon med dansk-tysk bindingsverk som ”superstratum” og norsk lafting som”substratum”. Da er det lett å forestille seg en slags ”pidgin-fase” der de norske elevenetilegnet seg de mest iøynefallende ”språkreglene” for bindingsverk, slike som befant seg påoverflaten av denne kompetansen. Først og fremst ville det gjelde trekk som kunne henførestil ”leksikon” eller ”ordforråd” – alle de enkle reglene og greie knepene, slik som gjengsetømmerforbindelser og det å bygge rammer av sviller, stolper, remmer og fylltømmer. Menalt dette var ”overflatestruktur”. ”Dypstrukturen” var ikke noe man uten videre tilegnet seg,ihvertfall ikke hvis ens mentale modell fra før var laftehuset.Hendelsesforløpet som jeg mener å ha sannsynliggjort, selv om det ikke i ettertid larseg sikkert bekrefte, var at norske tømrere først lærte seg et ”pidgin-bindingsverk”. Gjennomresten av 1600-tallet kom de sannsynligvis aldri lenger enn til dette stadiet, dels fordimurtvangen ble lemfeldig praktisert, og dels fordi det stadig var et tilsig av fremmede tømreresom kunne dekke den begrensede etterspørselen etter bindingsverk. Bybrannen i 1708 og denpåfølgende innskjerpingen av murtvangen må ha vært et vendepunkt. Heretter måtte allebygge ”brannsikkert”, hvilket for de fleste aktører var det samme som å bygge bindingsverk.Jeg antar at det var nå bindingsverket utkrystalliserte en lokal norm, fikk fastere struktur ogble til et ”språk”. Bindingsverk gikk inn i den folkelige byggeskikkens repertoar. Økendeetterspørsel fremtvang flere utøvere og et oppdragsvolum som kunne livnære et selvstendigbygningsmiljø. Byen fikk en generasjon av innfødte tømrere som lærte seg bindingsverk som”førstespråk” til tross for begrenset ”input”. 31Bindingsverket i Christiania, slik det kjennes fra 1700- og 1800-årene, lar seg altsåforklare som resultatet av en kreoliseringsprosess. 32 Som i alle kreolspråk ble grammatikkenbetydelig forenklet i forhold til superstratum, men endte opp forholdsvis konsekvent og stabil.Det som forsvant i prosessen, var bundetheten som kjennetegner de danske og nordtyskevariantene av bindingsverk, sammen med ideen om faget som konstituerende enhet. Borte bleogså overskuddet som i perioder preget dansk og tysk bindingsverk. 33 Christianiabindingsverkfikk et nøkternt og jordnært uttrykk, helt blottet for dekor. Men det fikk et rikt”leksikon” av tekniske løsninger fra bindingsverkets hjemtrakter, sammen med et stortordforråd av tilhørende tekniske termer, hovedsakelig fra tysk. ”Substratum” var tilstede iden mentale modell som synes å ha nedfelt seg i hodene til de lokale utøverne. Det varlaftehusets grammatikk eller struktur, og laftehuset som ubundet system. Denne mentale31 ”Input” i form av sprikende mønstre og ekstrem syntaktisk variasjon har paralleller til det som varutgangspunktet da kjente kreolspråk utkrystalliserte seg.32 Forbeholdet som stadig må has i tankene når man anvender språkanalogien, er at talte språk læres av små barn,og at kreolspråk skapes av små barn. Ferdigheter som det å bygge er det voksne som tilegner seg.33 Her må det innskytes at det også i Danmark og Tyskland var en klar tendens til forenkling og rasjonaliseringav bindingsverket gjennom 1700-årene. Dekor forsvant til fordel for et nøkternt, utilitaristisk bindingsverk.358