Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

ekkefølge borgerne meldte seg, og skjønnsmessig tildelt dem det antall alen som ble funnet åsvare til stand og stilling. Kanskje ble det tatt hensyn til arealet av tapte eiendommer i Oslo.Hypotesen om at man arbeidet uten forhåndsbestemte moduler bekreftes av at det i kongensbrev til stattholderen 4. oktober 1624 sies at han skal la ”Længden og Bredden indføre” i denrevers han tar av de nye eierne, og som forplikter dem til å bebygge tomten innen fire år. 22Det ville jo ikke ha vært nødvendig å oppgi mål dersom de var standardisert.I det merkelige dokumentet som rikets skriver Augustinus Olufssøn Vro forfattet i1641, etter at han var forflyttet til Agdesiden som lagmann, er utparselleringen levendebeskrevet (Friis 1916). ”Der byen blef anlagt og funderet anno Christi 1624, da blef torvet,gaderne og streder, strax afstuken, og gader samt streder blef givet navn, og siden blefborgeriet bevilget, at udkaare denom pladser, og tomter til at bygge paa, og de som saaledespladserne vedtog, maatte revercere sig i en bog byfogden dertil havde, hvor udi pladsenslengde og brede, samt hvad gade eller strede, den beliggendis er, blef indteignet, med derhosforpligtelse paa samme deris plads forinden aar og dag et hus at skulle have opsat, ogbøgningen ganske fuldferdiget inden dend friheds tid, dennom af Ko. Ma. naadigsten givenvar.” Slik han ordlegger seg, får vi bekreftet at man skred til verket uten en forhåndsplan forutstikking av de enkelte tomtene. At den ”bog byfogden dertil havde” er blitt borte, kan iettertid registreres som et ubotelig tap for Christiania-forskningen.”De bedste og beleiligste Pladse”, som adel og rikfolk ble tilvist nederst i byen oglangs hovedgatene, er særlig lite preget av systematisk modulbruk. Kongen påbød som kjentdisse velstående grunneierne også å ”tage en Plads oppe i Byen, hvorudi Haandverksfolk forLeie kan have deres Værelse”. For den rene utleiebebyggelsen, som i motsetning til eiernes”iboende” gårder ikke skulle reflektere deres personlige status, er det større grunn til å anta atman ville gå ut fra en standard tomtestørrelse. Og nettopp i disse øvre bydelene beregnet påleiegårder er det at vi faktisk finner tilløp til moduler i tomteutmålingen. Beslutningstagerneunder utparselleringen var overveiende danske, i hvert fall kongen og hans nærmeste. Pådenne bakgrunn er det verdt å undersøke om de svært utbredte danske rekkehus eller ”boder”for utleie kan ha vært modell for utleiekvartalene i Christiania. Men mulige forbildene iDanmark er jevnt over betydelig smalere, med husbredder mellom 8 alen (Sct. Annægade påChristianshavn, 1625), og 10 alen (Skipperboderne, København, 1614) (Ørum-Nielsen1988:54-71) (Lindberg 1996:II,512-532). Så smale tomtebredder ser det ut til at man iChristiania bare finner som resultat av senere oppdeling.Gatenett og kvartersinndelingChristiania ble regulert med fem langgater i retning øst-vest, stigende fra havnen i Bjørvikaopp til høyderyggen og skrenten som dannet byens naturlige grense mot vest. Disse gateneble betegnet som stræder, i motsetning til de sju tverrgående gader fra vollen til Akershus.Denne terminologiske distinksjonen ga seg ikke utslag i praktisk utforming – alle fikk sammebredde, teoretisk 24 alen eller ca. 15 m. I realiteten er det en viss variasjon, dels som følge avunøyaktig utstikking, og dels oppstått i ettertid ved fornyelse av bebyggelsen.I tidens løp er betegnelsen ”stræde” blitt glemt, og alle gikk snart over til å bli kaltgater. De individuelle navnene endret seg også underveis, og ingen av de nåværende har værti kontinuerlig bruk. Skiftende gatenavn kan lett føre oss på villspor, og derfor vil bare någjeldende navneformer heretter bli brukt i denne fremstillingen, bortsett fra i direkte sitater.Men først skal gatenavnhistorien oppsummeres i følgende tabell:22 NRR V (1874:433).75