Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

formue skyldtes neppe medgiften. 73 En vitnemål om formuens vekst får vi etter at IngerHellesdatter døde i 1703 og enkemannen holdt skifte med deres fire barn, i alder fra 7½ år til17 uker. Gården utgjorde den største formuesposten i et bo som ellers kunne oppvise svært fåverdigjenstander. Med fradrag for gjeld beløp formuen seg til 555 riksdaler til fordelingmellom far og barn. 74Skiftet er interessant som milepæl på Fredrik Jacobsens vei til velstand. Formuen var i1704 ennå beskjeden, men solid nok i forhold til startkapitalen på 17 daler. Et helt annet bildegir skiftet fra 1741 etter at Fredrik selv var død. Han etterlot seg til deling mellom arvingene12 520 riksdaler. En viss startkapital kan han ha fått gjennom annet ekteskap med MartheChristiansdatter Ritter (1680-1755), men heller ikke denne gang var svigerfaren formuende.Alt tyder på at Fredrik Jacobsen må ha vært en usedvanlig dyktig forretningsmann som”begynte med to tomme hender” og skapte sin egen formue.Skiftet fra 1704 gir den første sikre opplysningen om huset som Fredrik hadde eid ihvert fall siden 1701: ”Huus og Gaard med Istaaende 3de Jern Kachelofner … for 400 (Rd.)”.Var dette det gamle tømmerhuset som ble taksert i 1680, og som formodentlig var bebodd avskolemester Ole Lauritsen allerede i 1661? Eller var det et forholdsvis nytt bindingsverkshus?Mest sannsynlig er det at hovedhuset i mellomtiden var fornyet, ettersom taksten i 1680 barevar 100 riksdaler. Omkring år 1700 må Fredrik Jacobsen ha revet det gamle tømmerhuset ogsatte opp et nytt i utmurt bindingsverk, men også den forrige eieren, Frans Jørgensen Friis,kan ha vært byggherren. I alle fall blir den tidligere dateringen avsannet. Huset kan ikke føreslangt tilbake på 1600-tallet. Tidligste mulige datering blir begynnelsen av 1680-årene, mentrolig heller et tidspunkt omkring århundreskiftet. Det må opprinnelig ha vært i bare én etasje,for senere å bli påbygget til to – noe som stemmer bra med takster på henholdsvis 400 rdr. i1704 og 700 rdr. i 1741, og med en økning i antallet ovner fra 3 til 5 i samme tidsrom. HansAall fant under demonteringen bevis på at det hadde stått i én etasje – ”der er nemlig taphullerefter takspærrer paa hver eneste bjelke” mellom 1. og 2. etasje.Bokbinderens hus var en lav bygning av ”blaamalet bindingsverk, utmuret med rød oggulmalede mursten” (Aall 1915:6). Vinduene hadde små ruter i blyglass, og de kan ha værtlavere og sittet høyere i veggen enn nå. Et dominerende trekk var et steilt tegltak. Loftetstrakte seg ventelig i hele tomtens bredde og ut over portrommet, til endeveggen mot naboen iøst. Under huset (bortsett fra portrommet) lå en kjeller med bjelkehimling. Den kan ha virkethøyere enn i senere år, idet gatenivået har steget betraktelig siden 1700 på grunn av tilsiktetog utilsiktet oppfylling. 75 Grunnplanen må i hovedtrekkene ha vært som nå, med tre rom pårad, hvorav det største i midten. Plantypen gjenkjennes som en av de mest vanlige for byhuspå 1600-tallet, nærmere omtalt i kapitlet om Fred. Olsens gate 13 og i kap. 4.3.3.Første etasje i hovedhuset mot gaten er altså første byggetrinn i det nåværendeanlegget. Det har sikkert vært uthus bakenfor det tømmerhuset vi hører om fra 1600-årene, ognoen av dem kan ha blitt stående etter at forbygningen var fornyet. Det andre byggetrinnet –som må tilskrives Fredrik Jacobsen – er nokså sikkert vestfløyen. Hans Aall argumentereroverbevisende for at den må ha vært reist i to fulle etasjer mens hovedhuset stadig hadde bareén, men han kan ta feil når han daterer fløyen før 1704. 76 Det er intet i skiftet fra 1704 somuttrykkelig bekrefter at nybygget allerede var reist. Vi kjenner den relative kronologi, menikke den absolutte kronologi for de enkelte delene av anlegget. Et trekk å legge merke til vedvestfløyen er den utkragende overetasjen. Bjelkene i etasjeskillet skyter omtrent 4” frem og73 RA. Rentekammeret. Byregnskaper, kontribusjonsregnskaper 1664-1684. ”Kop og Quegschat”1683.74 SAiO. Christiania skifteprotokoll nr. 2, fol. 228.75 Ved den nærliggende Collettgården (Kirkegaten 15) hadde terrenget hevet seg nærmere 2 m siden 1640-årene,skriver Arno Berg i 1956 i sin rapport fra rivningen av Kongens gate 5, i Oslo Bymuseums arkiv.76 Aall kaller den ”nordre fløy”, men det stemmer hverken med beliggenheten i byen eller på Folkemuseet (Aall1915:6).121