Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Det tyske elementet ser ut til å ha blitt betydelig mer innflytelsesrikt mot slutten av 1600-årene og utover gjennom 1700-årene. Igjen er nasjonaliteten usikker, men mange navnindikerer tysk herkomst. Den første av disse var Wulf Hoffmann, ”Mester Wulf”, som reistetakverket på Vår Frelsers kirke og på en rekke bygdekirker i perioden 1690-1711 (Berg1946:77-80). I 1702 tok Hans Lorentz Reimann borgerskap i Christiania, men allerede i 1693arbeidet han med takverket på Glemmen kirke. Han arbeidet i flere Østlandskirker og mestretbl.a. den avanserte ”liggende stol”. (S. 270f). Sannsynligvis var også han tysk av fødsel. Denledende byggmester frem til midten av 1700-årene, Gabriel Bædtzmann, antas også å ha værttysker. Opprinnelig var han tømrer, men ble dessuten entreprenør for store murarbeider somHospitalskirken, Tukthuset og Kongsberg kirke. Videre utover i 1700-årene opptrådte fleretømrere med formodet tysk bakgrunn, som Stephen Luth, Hans Michael Brendel, JohanMühlberg, Henning Artner, Christian Kleber og Johan Reinhart Schimpf. Den siste var medsikkerhet fra Hessen-Kassel (Berg 1946:80-104). Tyske håndverkere fortsatte å utgjøre etbetydelig innslag i byens bygningsmiljø gjennom 1800-årene.Christiania-bindingsverk: et resultat av kreolisering?Tilstedeværelsen av erfarne danske og tyske tømrere i Christiania på 1600-tallet erdokumentert i forrige avsnitt. Selv om deres engasjement i borgerlig byggevirksomhet ikkekan påvises direkte, er det overveiende sannsynlig at det var disse håndverkerne, og kanskjeflere som aldri ble innskrevet i kildene, som oppførte første generasjon av bindingsverkshus ibyen. Innvandrerne må ha vært fortrolige med sine hjemlands versjoner av bindingsverk. Forå vende tilbake til språkanalogien: De var oppfostret i sine respektive språksamfunn ogmestret ”førstespråkets” regler eller grammatikk til fullkommenhet. Hver enkelt mester haddeentydige mentale modeller av hus og konstruksjoner som en del av sin kulturelle kompetanse– eller instrukser i form av memer. Når han her i byen ble satt til å praktisere ”morsmålet”,hadde han i liten grad konkurrerende byggesystemer å forholde seg til, systemer som kunnekontaminere dette. Det innfødte byggemiljøet var utelukkende innrettet mot lafting, enbyggemåte som var så vesentlig annerledes at det var lite å hente derfra for den somuttrykkelig skulle bygge på ”dansk maner”. Dermed er det overveiende sannsynlig at hverfremmed byggmester realiserte sine byggeoppgaver i sitt hjemlands språk. 30Det ble også i stor utstrekning oppført laftehus i byen gjennom 1600-årene, mer ellermindre lovlig. (S. 198f). Disse vet vi at det var norske tømrere som oppførte, mest bygdefolk.Med tiden ble det etablert en stilltiende, men rettslig bindende overenskomst om deling avmarkedet. Bytømrere med borgerskap fikk enerett til å hogge bindingsverk, mens bygdefolktok hånd om lafteoppdrag. (S. 204f). Siden antallet utlendinger i bygningsmiljøet varforsvinnende lite i forhold til det totale antallet av utøvere, må tilsiget av tømrere for en stordel ha bestått av innflyttere fra landet. Fra sin bakgrunn var de mest fortrolige med lafting,også om det var bindingsverk de skulle komme til å praktisere i byen.De utenlandske byggmestrene som behersket bindingsverk og bestemte utførelsen varaltså avhengige av medhjelpere som nødvendigvis måtte rekrutteres lokalt. Skulle de klare åskaffe folk som oppfylte det mest grunnleggende kvalifikasjonskrav, nemlig å svinge øksa,var de nødt til å ansette laftehoggere. Av dette resonnementet følger at mange aktørerinnenfor byggemiljøet i Christiania må ha vært folk som lærte kunsten å hogge bindingsverksom et slags ”fremmedspråk” eller ”annetspråk” med høyere status, etter at de først hadde30 Skulle man tenke seg kulturblanding på dette stadiet, måtte det helst skyldes ønsker fra byggherrene som brøtmed håndverkernes modeller. Den slags innspill har rimeligvis handlet om tilpasning til lokale mønstre fororganisering av planstrukturen. Det er mindre sannsynlig at byggherrene hadde sterke meninger om dekonstruktive løsningene. Når jeg her bruker metaforen ”hjemlandets språk”, er det derfor bare den konstruktivesiden, systemet i bindingsverket, jeg sikter til.357