Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Plandisposisjonen i første etasje ser ut til å ha bestått i hovedtrekkene helt til huset ble revetnesten hundre år senere. Dette bekreftes av oppmålingstegningene fra 1906, fig. 3.59. Denhar samme inndeling av første etasje, bortsett fra at det da var delt av en gang fra stuen (rom1), og at et trapperom var utskilt i borteste ende av kjøkkenet i sidefløyen. Opprinnelig måplanen antas å ha vært idealtypen på Christiania-versjonen av to-romsplanen, idet vi noksåsikkert kan gå ut fra at begge rommene i forhuset opprinnelig hadde full dybde. Bakre del avrom 2 må en gang på 1700-tallet ha vært avgitt til rom 1 i sidefløyen. Vi noterer at kjøkkenetbefinner seg i sidefløyen, et trekk som ser ut til å være karakteristisk for hustypen.Omrisset av arken på loftet (frontispisen) er stiplet inn på planen. Da den i sin tid blebygget på, plasserte man den midt på bygningen, og slik at dens nordre sidevegg falt sammenmed tverrveggen nede. Arkens søndre sidevegg fikk derimot ingen vegg å stå på, men troligen av de gamle loftsbjelkene. 1812-oppmålingen oppgir rommets dybde til 7½ alen, som ermindre enn husets bredde. Det betyr ikke nødvendigvis at arken som bygningsvolum var likekort; den kan ha strukket seg helt til bakveggen, men med en uoppvarmet gang i bakre del.En slik løsning må vel nesten forutsettes som forklaring på hvordan adkomsten til arkværelsetble ordnet. (Se neste side og fig. 3.60). Branntakstene i 1807 og 1817 er helt tause om dette,men det er vanskelig å forestille seg et åpent trappeløp inne i stuen. Da gjenstår som enestesannsynlige løsning en trapp utenfor bygningskroppen, på baksiden av huset. Den kan havært uoverdekket, slik at den ikke ble oppfattet som del av en svalgang, og det kunne i så fallforklare hvorfor den ikke ble omtalt i beskrivelsene.1700-årenes bygning rekonstruertBranntakstene fra 1807 og 1817 hadde praktisk talt identiske beskrivelser av et hus i én etasjemed frontispise, inneholdende 3 værelser. I 1827 var ordlyden annerledes: da ble detbeskrevet med 1½ etasje, men uten at ordet frontispise var nevnt. Innholdet var nå 4 værelser,matbod og trappeoppgang. Men det er vanskelig å tro at den mer innholdsrike beskrivelseninnebærer at huset faktisk var blitt større, for antallet vinduer og ovner var uforandret, oggrunnflaten den samme – justert for unøyaktighet. Sannsynligvis var den faktiske situasjonenstadig uforandret, slik at opplysningen om en trappeoppgang må tas til inntekt for at en slikallerede fantes i 1807 og 1817, men da ble uteglemt ved takseringen.Først i branntaksten fra 1846 beskrives en vesentlig annen situasjon. Huset ble stadigsagt å være på én etasje, men arken strakte seg nå i hele bredden. Fra beskrivelsen kjenner viigjen utseendet på fotografiene (fig. 3.55): ” … en Ark, der paa Midten af 8 al.s Længde gaarlige ud til Bygningens Facade, men forøvrigt er rykket 1½ al indenfor Væggen. Arken er 3½al høi og gaar over hele Bygningen … ”. Den gamle tverrstilte midtarken var altså beholdt,men supplert med tilbaketrukne loftsrom på begge sider. Dermed ble det plass til hele fireværelser i loftsetasjen, antagelig to i midtpartiet og ett på hver side. Antallet vinduer var øktfra 12 til 15, og ovnenes antall var fordoblet til 6.Huset var i 1846 blitt 2¼ alen bredere enn tidligere. Utvidelsen, sammen med densamtidige innholdsfortegnelsen for første etasje, gir nøkkelen til å tolke situasjonen. Etasjeninneholdt:- 2 tapetserte og malte værelser med gipsede tak,- 1 værelse der utgjør en del av et værelse i sidebygningen,- 1 betrukken og malt entré,- 1 panelt kledekammer,- 1 portrom,- 1 åpen gang med avlukke og trapp til arken.191