Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Et lidet Karnap ud paa Gaden – og annet nytt i 1724I 1716 ble eiendommen overtatt av skredderen Christen Sørensen Bloch. 181 Han bodde stadigder i 1750 og var da blant byens mer velstående håndverkere med en næringsskatt på 3riksdaler. Han betalte også 2 daler i avgift for en vannpost i gården. 182 Noen år etterovertagelsen foretok han en større ombygging. Antagelig medførte arbeidene at de toseparate tømmerbygningene på tomten ble fastere sammenbygget. Om det ikke hadde skjeddtidligere, fikk hele huset nå et samlende tak med valmet hjørne, til avløsning for den gavlensom den eldste fløyen not Tollbodgaten må ha hatt. Et mulig spor etter forandringen vargavlen av utmurt bindingsverk som denne fløyen hadde mot nabohuset Tollbodgaten 36. Deter lite sannsynlig at man på det opprinnelige huset ville ha satt et røst av bindingsverk oppå entømret endevegg uten understøttelse. Takvinkelen ble nå betydelig brattere og mer svarendetil den urbane tradisjon som preget husene av mur og bindingsverk. Istedenfor åstaket, somvar den typiske løsningen for et laftehus, ble det nye taket konstruert med sperrer og tekketmed tegl på åpen lekt.Vi kjenner dette byggearbeidet – eller rettere sagt en del av det – fra en anførsel ibyens pantebok 23. februar 1724. Da fikk Christian Søfrensen Bloch etter søknad tilMagistraten tillatelse til ”at lade bygge et lidet Karnap ud paa Gaden”. Dette ønsket han å fåutført ”formedelst hans iboende Huuses knappe og smaa Værelser, sampt trange Gaards Rum”– en begrunnelse som i dette tilfellet var høyst forståelig. Magistraten innhentet naboenes ogfestningskommandantens uttalelser. ”Da som Magistraten har indhented underretning, atsamme Karnaps opbyggelse ej i nogen Maade er hans Naboer paa nogen af Sidene tilPræjudice eller Dennem imod, saa med Høyædle og Velbaarne Hr. General Krigs Commissairog Commendant de Bartouchs gotbefinnende bevilgis og tilladis hermed bem.te Huus, ud paaGaden 3 alne og langs med Huuset 7½ alen til hans Nøtte og Brug”. 183 Skredderen holdt segnøyaktig innenfor arealgrensene som magistraten spesifiserte – målene i bevillingsbrevet erpresis de samme som ble målt i 1938.Behovet for utvidelse oppsto kanskje fordi skredderen utvidet virksomheten og tok innflere svenner. Vi vet ikke om stordrift var etablert allerede i 1724, men i hvert fall var det sliki 1743. 184 Da ble Christian Bloch Skræder notert for ikke mindre enn 7 svenner, men fikkslippe å betale kopskatt for dem, ”siden de for Ugeløn arbejder”. Det betyr kanskje at de ikkebodde i huset, som knapt ville gi plass til så mange. Commissionen tvilte nok på skredderensselvangivelse av en formue på 155 riksdaler, for den skrev opp skatten og begrunnet det med”Af hans goede Næring siden han ellers saare brist i Formue har angivet”.Det er forståelig at panteboken ikke anførte noe om andre byggearbeider. Det var barebygging ut på offentlig gategrunn som krevde myndighetenes samtykke, forøvrig sto man fritttil å bygge innenfor rimelighetens grenser. Vi må regne som sikkert at skredder Bloch gjordemer enn å bygge karnappet. Forandringen av taket er allerede omtalt. Ytterligere inngrep varnødvendige fordi karnappet ble anbrakt slik at det berørte begge de to eksisterendebygningskroppene og dessuten ser ut til å ha blitt skåret inn i begge, i hvert fall i første etasje.Partier av tømmerveggene med et hjørne av hver laftekasse ble skåret bort, og karnappet ble”dyttet” inn i åpningen. I annen etasje, på nordsiden av karnappet, måtte tømmerveggenfjernes på et lengre stykke, nesten helt til neste hjørne, fordi den var utkraget og nå mistetunderstøttelsen. Hvor mye av de innvendige tømmerveggene som samtidig ble fjernet, er iettertid umulig å fastslå, ettersom senere omfattende endringer slettet sporene.181 Oslo byarkiv. Finne-Grønns notater. RA.182 SAiO. Magistratsarkivene. Skattemanntall 1742 og 1750.183 SAiO. Christiania pantebok nr. 4, fol. 169.184 RA. Rentekammeret, Byregnskaper Christiania, pakke 11, Kontribusjonsregnskaper 1743. ”Formue, Kop,Hæste og Carosse Skatter”.172