Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

etasjen, skal det være et lån fra tysk. 211 I nordtyske byer ble det på 1400- og 1500-talletvanlig blant rike borgere å bygge husene høyere og innrede et representativt rom ovenpå, ”derSaal” (Mohrmann 1985:518). Siden vi ikke finner navnet knyttet til norske hus ihøymiddelalderen, er det rimelig å anta at vi har fått den tidlig-moderne betydningen fra tyskvia dansk, og at ordet ’sal’ har fortrengt ’loft’, uten at innholdet er forandret vesentlig. I allefall er både ordet, bruken og beliggenheten den samme hos oss som i danske byer.Salens utstyr var i store trekk som for stuer og kamre, men antagelig noe enklere.Siden det var et sjeldent brukt rom, kunne man nøye seg med bart tømmer eller bindingsverkpå veggene. I de fornemme murhusene finnes spor etter kalkmalerier, ofte som illusjon avdraperier opp til brysthøyde med rankedekor ovenfor. Kildene røper få detaljer fra salene iChristiania, men igjen kan København supplere opplysningene. Der var veggene som regelbare, men en sjelden gang kledd med panel. Bruken som lagerrom gjorde at salen kunnekalles ”kistekammer” (Lindberg 1996:II,120f).Innbofortegnelsene gir et godt innblikk i hva som vanligvis fantes av møbler og løsørei byens saler. De bekrefter at det var rom som ble lite brukt. Mange hadde som Collettgårdeni 1745 en overflod av kister og skap. Der sto også to gamle spinnerokker, en garnvinde og ethespetre, noe som kan minne om bruken av loftsrom på bygdene – hvis det ikke bare dreideseg om ren oppbevaring. En seng fantes også i salen, kanskje til gjester, eller kanskje pålager. Bordet og en del stoler kunne brukes til selskap, men antallet var ikke særlig stort. Detvar det derimot hos enken i Tollbodgaten 14 i 1756, se kap. 4.4.3. Tilsvarende tett møbleringvar det også i Kirkegaten 10 i 1704, mens derimot Kongens gate 16 i 1694 var undermøblertmed bare ett bord og noen få stoler. (Innbofortegnelser fra disse gårdene er referert i kap.4.4.4). Et interessant trekk var det store antallet malerier og stikk i salen hos enkelte borgere.4.4.3 Mur- og nagelfast innredningOppvarmingAvsnittet foran om kjøkkenet beskriver hvordan dette ”arvet” den gamle udifferensierte stuenspeis eller ”skorsten”, men bare til matlagning. Et oppvarmingsbehov hadde stuen fortsatt etterbefrielsen fra kjøkkenfunksjonene, og det kunne tilfredsstilles på flere måter.Fig. 4.66Kamin av sandstein fra Rådhusgaten 11, 1660- 70-årene, nå i Oslo Kunstindustrimuseum. Etter Berg (1965:17)211 Etymologien er behandlet av Falk og Torp, 1903. Se også Berg (1989:150). ’Skåle’ var antagelig etsynonym.311