Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Om vi betrakter Fred. Olsens gate 13 som noe nær idealtypisk, kan vi kanskje også oppfatteidealet som noe man bare i gunstige tilfeller kunne realisere fullt ut – når huset varfrittliggende eller fasadelinjen mot gaten var lang nok (som her), og når økonomien tillot det.I trangere situasjoner – og det var det normale i byen, enten det var økonomien eller tomtensom satte grenser – måtte man renonsere på romprogrammet og forkorte huset. Eller vi kanbetrakte ”celleplanen” som et tilpasningsdyktig og regulerbart ideal, som byggherren kunnejustere til ønsket lengde. I lys av dette kan vi kanskje forstå den enda mer alminnelige toromsplanensom en variant av idealplanen for byhuset. Både i Christiania og i andreøstlandsbyer var dette kanskje den vanligste hustypen, og slik også i Bergen (Bjerknes1961:11-29).Fig. 3.9Fred. Olsens gate 13 gjenreist i Gamlebyen på Norsk Folkemuseum. Foto LR.104