Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

det murte utbygget i første etasje og det sammenhengende vindusbåndet i neste hører tilmidten av 1800-årene og er samtidige med påbyggingen på loftet. Den ekstra trappen inne ifløyen mot Tollbodgaten kan antas å være et senere innslag, kanskje nødvendiggjort av enoppdeling i flere bruksenheter.Fig. 3.50Bakgården i Akersgaten 17 etter at det tilstøtende huset på Tollbodgaten 36 er revet. Endeveggen har tømmer iannen etasje, påbygget med et røst av bindingsverk, formodentlig i 1724. Gavlen, som resten av huset, er såpåmurt for å få høyere rom. Til høyre i bildet bakveggene til uthusrekken på Akersgaten 15. Omrisset avbindingsverksgavlen fra skredder Blochs tid er markert. Foto Oslo Bymuseum.Et typisk byhus?Forsøket på å klarlegge denne gårdens kompliserte historie har rokket ved noen avantagelsene som gjorde at den ble valgt ut for nærmere undersøkelse. Den ble ikke, som førstantatt, reist umiddelbart etter brannen i 1686, og det er usikkert om den overhodet kan daterestil 1600-tallet. Likevel synes den som type å peke bakover mot de eldste byhusene og åformidle viktig kunnskap om den mer fattigslige bybebyggelsen, spesielt om laftehusene.Den lærer oss at byhus kan være langt mer kompliserte enn man skulle tro ved første blikk,både med hensyn til historiens forløp og til de fysiske strukturer som blir avleiret underveis.Et spørsmål som reiser seg ved studiet av dette og andre laftehus i byen, er om det erberettiget å tale om to mer eller mindre adskilte byggemiljøer i Christiania. Vi vet at byggingav hus i mur og bindingsverk var forbeholdt byens egne håndverkere med borgerskap, menslaftehusene ble reist av tømrere fra bygdene. Dette er nærmere omtalt i kap. 4.1.1. Når visammenligner de påfallende lave, enkle og rustikke laftehusene med de mer ekspressive murogbindingsverkshusene, dannes et inntrykk av at håndverkerne har befunnet seg i ulikeverdener. Kan vi tale om to parallelle byggemiljøer med hver sin byggeskikk?176