Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Muur og nu 2 Etager, men det øverste af Bindingsverck”. 33 Man fristes til å spekulere overom dette var ett av de husene som ble bombardert fra Akershus mens Karl XII okkuperte byeni 1716. Det vender bredsiden mot festningen. Fikk det kanskje sin første overetasje fra 1687skutt bort, og måtte vente på ny påbygging i hundre år? 34Blant hus som kan dateres til de først decennier av byens historie, står tre tilbake iNorges Banks kvartal – Rådhusgaten 10, 12 og 14. Her vet vi sikkert at alle tre opprinneligvar reist i én etasje, men på høye kjellere som raget opptil 2 m over gatenivå (Roede 1989).Av disse utgjorde utvalgsgården nr. 12 opprinnelig bare halve lengden av det nåværende husetog må altså ha vært ganske lite og uanselig i sammenligning med husene rett overfor, serekonstruksjon i kap. 3.2.4. Det kan ikke utelukkes at murhus i denne størrelsen har værtalminnelige blant første generasjons Christiania-hus. For denne eiendommen ble et av deførste kjente tomtebrevene utstedt i 1629, og siden kongens fundas bestemte at dette førstkunne skje ett år etter bebyggelse, har vi her en relativt pålitelig datering av et tidlig murhus.Murhus for jevne byborgereStattholder Jens Juel brukte fire travle aprildager i 1629 til å utstede tomtebrev til en langrekke borgere. Tre originaler er bevart i Riksarkivet, og noen flere kjennes fra referanser vedsenere eiendomsoverdragelser. Alle er datert fra 10. til 13. april. Det har ganske sikkert værtlangt flere som fikk sine tomtebrev samtidig, da stattholderen later til å ha ryddet i bunkenmed ventende saker. Som nevnt ovenfor må disse tomtene ha vært bebygget i tilstrekkeligomfang og kvalitet til å tilfredsstille kongens krav i byens fundas. Mange av dem haddepåviselig murhus, i hvert fall på 1700-tallet, og det er mulig at dette gjaldt de fleste. Blantgårdene som er valgt ut for nærmere studium, var det to som fikk tomtebrev i denne runden,Kirkegaten 18 og Rådhusgaten 12 (se omtalen av gårdene i del 3). I Kirkegaten fikk ogsåeieren av nr. 14 (mur) og nr. 10 (bindingsverk) tomtebrev samtidig.I tillegg til murhusene med sikker datering før 1629, må det ovenfor nevnte huset påTollbodgaten 19 tas med blant de mer beskjedne murhusene fra byens grunnleggelsestid,siden det sannsynligvis eksisterte allerede i 1662. Et murhus som ble ødelagt ved brannen i1686, og ikke gjenreist, kjennes fra utvalgsgården Akersgaten 11.For å utvide materialet er det gjort forsøk på å sammenholde murhusfortegnelsen fra1662 med senere kilder som klart identifiserer murhus med lav verdi på små tomter. Det eroverveiende sannsynlig at sammenfall betyr kontinuitet – at det var samme hus (eller deler avdet) som også fantes i 1662. Kjente brannstrøk og branntomter må selvsagt unngås. Metodenburde gi mulighet til å utvide listen over jevne byborgeres murhus, kontraster til de storesteinhus som tilhørte ledende borgere.Det blir ikke mange hus som sikkert kan identifiseres som ”jevne borgeres murhus”fra byens første decennier. Langt de fleste av de nær 190 gårdene som i 1662 og 1680 bleregnet med blant murhusene, må egentlig ha vært av utmurt bindingsverk. Rent murverkfantes bare i omtrent 30 % av dem, hvis vi antar at fordelingen var den samme som 100 årsenere i 1766. 35 En del av murhusene er nok også kommet til i hundreårsperioden, slik atantallet snarere var lavere i begynnelsen. Et løst anslag kunne være nærmere 25 % eller iunderkant av 50 bygårder med forhus i murverk. Av disse synes langt de fleste å ha vært”store” murhus med formuende eiere. Alt synes å indikere at den konklusjonen man påforhånd kunne ane, men ikke belegge, er den riktige: Murverk var overveiende et33 SAiO. Christiania magistrat, branntakster pakke 1, legg 135 (1755 og 1787).RA. Kommersekollegiet, Christiania branntakstprotokoller, pakke 13 (1766).34 Noe slikt hendte med Collettgården, Kirkegaten 15, ifølge Arno Bergs bygningsundersøkelse underdemonteringen før flytting til NF.35 Se s. 200. Fordelingen i 1766 lar seg omtrentlig fastslå av branntaksten fra dette året.213