Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

være kommet inn i repertoaret nettopp i denne perioden. Bjerknes antydet impulser utenfra,uten å forfølge spørsmålet, men pekte også på felles trekk med svalgangshus og brygger framiddelalderen. Denne hustypens gjennombrudd forklarte han med henvisning til tekniske ogmaterielle fremskritt, mens utbredelsen av den symmetriske hustypen ble sett som estetiskmotivert. De symmetriske husene var lokale nedslag av idealer i europeisk arkitektur somoppsto under renessansen, og som hos oss vanligvis får merkelappen barokkhus.I annet bind gikk Bjerknes løs på ”forbindelser over landegrensene” og fulgte denusymmetriske plan – nå betegnet som ”bolighus med sidegang” – til steder der han ventet åfinne forbilder, Danmark og Nord-Tyskland. For midtgangshusenes del viste han hvordanbergenserne til å begynne med presset det nye symmetri-idealet inn i vante bygningstyper.Bjerknes omtalte prosessen som karakteristisk for folkelig måte å forholde seg til nye behovog impulser. 52 Ved å ta utgangspunkt i kjente former fikk nyheter raskere aksept,kontinuiteten ble beholdt mens typedannelsen pågikk. Bildet av Bergens bebyggelse er senereberiket med bidrag av bl.a. Hans Emil Lidén og Per Jonas Nordhagen.Trondheims bebyggelse er beskrevet av Guthorm Kavli i avhandlingen ”Trøndersketrepaléer” (1966), men titelen forteller at jevne borgerhus ikke sto i fokus. Likevel inneholderden mye verdifullt stoff også om denne kategorien. Kerstin Gjesdahl Noach (1975) og KnutEinar Larsen (1988, 1972) har vesentlig arbeidet med 1800-talls bebyggelse, men også trukketlinjer bakover. Kristian Bjerknes har bidratt til kaste lys over svalgangshusene i Trondheimmed sin artikkel om hustypen (1978).Datidens viten om bybebyggelse ble oppsummert i samleverket ”Byborgerens hus iNorge” (1963). I tillegg til artikler om de allerede nevnte byene, inneholder den RoarHauglids introduksjon om middelalderens byhus og mindre artikler om andre byer. Av størstinteresse for denne avhandlingen har vært Henning Alsviks artikkel om Drammen ogKongsberg. Alsviks arbeid som lokal bygningshistoriker er senere fulgt opp av Jo. Sellægmed en rekke verdifulle bidrag i tidsskrifter.NordenDanmarks bybebyggelse er studert av flere generasjoner av forskere, og det har værtnødvendig for mitt formål å skaffe et overblikk, men også å være selektiv og hente ut kun detviktigste fra denne rike litteraturen. Grunnleggende bidrag er gitt av Reinhold Mejborg(1888), Chr. Axel Jensen (1933) og Vilhelm Lorenzen. En vesentlig del av dansk litteraturhar rettet oppmerksomheten mot bindingsverket.Harald Langbergs samlede fremstilling ”Danmarks Bygningskultur” (1955) har værttil stor hjelp ved sin fyldige, periodevise behandling av borgerlig byggeskikk, stadigpresentert på bakgrunn av den ”store” arkitektur for adel og øvrighet. Fra etterkrigstidenforeligger en lang rekke artikler og mindre bøker. Som forfattere av særlig betydning fordenne avhandlingen må nevnes Hans Henrik Engqvist, som særlig har tatt for seg plan- oghustyper i den samme perioden, Jørn Ørum-Nielsen med ”Længeboligen”(1988), og endeligKirsten Lindberg med ”Sirenernes stad København” (1996). Ellers er Danmark velsignet meden meget rik litteratur av lokal bygningshistorie, ofte i form av registreringer forkulturminnevernets formål. Kjeld Kaysers ”Københavner bindingsværk” (1985) har gitt enuunnværlig innføring i den konstruktive siden av byggeskikken.I Sverige var Sigurd Erixon den sentrale forsker i første del av 1900-tallet med”Svensk byggnadskultur” (1947). Gregor Paulsson samlet mange tråder i verket ”Svenskstad” (1950). Erik Lundberg behandlet bolighusets historie i ”Svensk bostad”(1942, 1978) ogpresenterte interessante tolkninger av treets konstruktive logikk i ”Trä gav form” (1971). I52 Dette folkelige svaret har sin klare samtidige parallell i de amerikanske kolonistenes måte å forholde seg til”the Georgian house”. Også der resulterte de nye impulsene til dels i ”hybride” løsninger (Deetz 1977:113f).46